Definitivt rød

Publisert Sist oppdatert

HVEM: Sigurd Allern, professor i journalistikk

STUDERTE: Sosiologi

NÅR: 1967-1974

AKTUELL: Alltid

– Jeg stortrivdes! Og det er bare kortversjonen, stråler Sigurd Allern.

Han var student i «studentopprørets mekka» – tiden med et yrende politisk engasjement, aksjoner og opprop, da veggavisene prydet hver eneste vegg på campus, og de røde på venstrefløyen galopperte fram i troen på revolusjon med ildsjeler som Harald Berntsen, Kjersti Eriksson og Sigurd Allern selv i spissen.

– Vi holdt for det meste til på Studentersamfundet, hvor vi diskuterte alt fra studentpolitikk og husleiespørsmål til Vietnamkrigen og EF. Jeg bodde i Sogn studentby, og hadde æren av å være med på den historiske første trussel om husleiestreik, hvor vi for øvrig vant fram med kravene vi stilte.

Allerns politiske engasjement i studietiden gikk langt utover campus og Blindern. Han var aktivt medlem og leder i Sosialistisk Ungdomsforbund fra 1967-68, ble i 1971 leder av ML-gruppen, leder i Arbeidernes Kommunistparti fra 1972-75 og redaktør i Klassekampen fra 1969-72.

– Det ville være drøyt å påstå at jeg studerte så veldig mye de første årene jeg gikk her. Lesingen foregikk i skippertak, og jeg gikk bare på de forelesningene som var av spesiell interesse. For oss var universitetet frihet! Vi var relativt trygge på at vi ville få jobb uansett hva og hvordan vi studerte. Likte vi ikke en forelesning, stemte vi med føttene og møtte bare ikke opp. Enkelte av mine studentkolleger kan nok leve opp til uttrykket «lå ved universitetet», ler Allern.

Også lørdagskveldene tilbrakte han på Studentersamfundet, som i tillegg til å være den faste debattarenaen også fungerte som sjekkested.

– Det florerte av romanser i studietiden, sier Allern fornøyd og hemmelighetsfullt, men uten ønske å om gå i detalj.

Allerns mest humørfylte minne fra studietiden var den store avstemningen for eller mot EF på Studentersamfundet like før 25.september 1972. Her skulle stemmen avgis ved at man reiste seg hvis man var mot og ble sittende hvis man var for.

– Jeg glemmer aldri synet av nåværende Orkla-sjef og hans lille konservative gjeng som ble sittende nede når 1500 reiste seg i et kolossalt flertall.

Allern får nærmest stjerner i øynene når han forteller om de konservatives nederlag:

– Jeg har aldri sett norsk høyreside så liten og så terrorisert som da. I det øyeblikket minnet de meg om en liten forfulgt minoritet. Jeg frydet meg!

– Ønsker du deg tilbake til studenttiden?

– Vel, nå har jo kanskje min generasjon fortsatt å leve studietiden lenge etter at vi sluttet på universitetet, og vi har nok elementer av den den dag i dag. Vi har bare byttet ut litt møbler og skaffet oss en dress eller to…

Powered by Labrador CMS