Hjertet var ikke med

STUDERTE: Forberedende med psykologi, logikk og filosofi, gikk videre med psykologi, så forberedende med latin

NÅR: 1958 – 1960

STUDIEGJELD: – Nei, nei, nei!

Lise Fjeldstad visste alltid at hun ville bli skuespiller, selv om hun var alene om å tro at det kunne gå:

– Jeg var så fryktelig sjenert, det var ingen som trodde at jeg kunne bli skuespiller.

Da hun ikke kom inn på Teaterhøgskolen begynte hun på Universitetet så lenge. Men trivdes ikke.

– Nei, jeg gjorde ikke det. Det er to helt blanke år i livet mitt. Hjertet mitt var ikke med. Jeg var ikke en sosial person da, og jeg har ingen venner fra de årene. Jeg kan ikke huske noe som betydde noe for meg. Men det hadde med meg å gjøre. Det var hyggelig både i kantina og på lesesalen, men jeg trivdes ikke.

Men Fjeldstad klarer likevel å komme opp med noen episoder som var festlige.

– Det var en foreleser i logikk, han het Medbø og var klin gæren. Han kledde av seg, ja han strippet mens han foreleste. Han var legendarisk, forelesningene hans var alltid en skikkelig happening, forteller skuespilleren og ler.

– Han var en ordentlig performanceartist, den første standup-komikeren jeg har opplevd. Ofte stod han i bar overkropp og underviste, fniser Fjeldstad.

– Det faget skåret jeg bra i!

Lise Fjeldstad angrer på at hun ikke heller dro utenlands for å lære seg språk de to årene.

– Men jeg har jo hatt nytte av det jeg lærte i psykologien da, jeg fant ut at jeg er ganske god på å forstå mennesker. Selv om jeg jo ikke kom særlig lenger enn til rotter og mus da, men det har jeg fint klart å overføre til mennesker, humrer Fjeldstad.

I tillegg til menneskekunnskap fikk hun lest lassevis av bøker:

– Det har jeg ikke tenkt på før, sier Fjeldstad.

– Jeg pløyde alt. Jeg leste også mye skuespill på UB – alt fra de gamle greske og oppover. Og lyrikk – jeg kjøpte hauger av bøker på mammutsalg, også jobbet jeg ved siden av i bokhandel. Der leste jeg og fikk tak i de nye bøkene som kom. Så det ga meg et godt grunnlag i litteraturverdenen.

Men sosialt var hun i følge seg selv «kjedelig» og «helt uten initiativ».

– Det eneste vi gikk på var Kroa i Storgata – det som tidligere het Dovrehallen. Der gikk alle studentene og danset og drakk øl.

Og om det ble noen romanser av dansingen?

– Da hadde jeg vel husket det, vil jeg håpe.

Etter litt tenking kommer det likevel for en dag:

– Det var et par overflatiske romanser. Blant annet en på medisin som var veldig søt, men det ble ingenting alvorlig for han var veldig anstendig.

I tillegg var det en som var så altfor glad i å være ute i naturen, så det ble heller ikke noe særlig. Derimot var det en som var en del eldre… og en annen med rød sportsbil…

– Det var ganske spesielt på den tiden. Men det varte ikke så lenge, men jeg lærte å kjøre litt bil av han, da.