Lesehingsten

STUDERTE: Grunnfag i Statsvitenskap, Hovedfag i Historie, og Engelsk mellomfag

NÅR: 1963-1970

AKTUELL MED: Utdelingen av Nobels fredspris

– Det var et sjokk, enormt stort, og ikke spesielt trivelig å begynne på Blindern. Jeg hadde jo forelesninger med tre hundre personer eller noe sånt og jeg kjente nesten ingen. Nei det var ikke noe særlig, alt for stort og alt for upersonlig. Det synes jeg jo fortsatt.

Omkranset av en himmelhøy vegg stappfull med bøker står Geir Lundestad i sitt rette element. Ser du nøye etter kan et skøyeraktig glimt i øyet skimtes bak det høytidelige ytret, men det er bare å glemme røverhistorier fra studietida. De verste nerdene på lesesalen må denne gangen bøye seg i støvet. Oslo ble slikt et sjokk at Lundestad sank inn i bøkene – og ble der.

– Men så var jeg jo kolossalt interessert i studiene, så det hjalp jo. Jeg leste masse. Den første tida sa jeg ikke så mye. Jeg viste ikke hvordan jeg skulle snakke.

Østnorsk eller nordlandsk, Lundestad måtte finne ut av hva han skulle slå seg til ro med.

– Når jeg da åpna munn, hvordan skulle det komme ut?

I god nordlendingsånd kom ordene frem etter hvert, og da også invitasjonene til studiegrupper.

– Vi kollokvierte, diskuterte pensum, det var veldig seriøst.

– Ikke noe whisky og gutteklubben grei?

– Nei, overhode ikke, ikke overhode, er du gæren. Nei dette var seriøse greier, stort sett bare fag, det.

Gode vaner ble så til de grader drilla inn at uvaner som fester i ukedagene aldri forekom.

– Jeg var knallseriøs. Når studenter sier de jobber hardt, har de ikke peiling. Jeg leste stort sett fra klokken åtte til ni-halv ti om kvelden.

Nei, Lundestad kan ikke måle seg med det vi ser på som dagens skolelys, han sprenger skalaen for leselyst langt over og forbi.

– Ytterst kjedelig, kommenterer Lundestad.

– Hva med minnene da? Husker du bare bøker?

– Jeg har jo masse minner, jeg husker mange av foreleserne. De flinke foreleserne husker jeg godt. Lørdag ettermiddag og kveld ble det litt fotball og dans på Fredrikke.

– Var ikke studietida en tid for å fiske damer også på din tid?

– Hm, jeg husker noen av de jentene jeg satt og titta på på lesesalen, men så ble jeg jo tidlig gift da.

Når frua som etter hvert ble kona til Lundestad kom på besøk var det ikke alltid like lett å finne et rede.

– En gang var det falsk brannalarm på Blindern studenthjem, og vi måtte ut. Det viste seg å være et ikke ubetydelig antall damer som da ble avslørt, ler han.

Dama i hans liv var allerede fiska på kroken på videregående, og slik slo disiplinen fristelsene.

– Jeg var jo ikke på jakt slik som noen av mine venner var, som brukte ufattelig mye tid på disse damene. Halve lørdag var jo også lesedag, og søndag var det tur, eller å se fotball.

Så i motsetning til kaotiske døgnrytmer, fylla og eksamensangst var det i studietida at Lundestad etablerte gode lesevaner. Den dag i dag stenger han seg inne på rommet i den store leiligheten på Frogner, og gjett hva? Der leser han mens jazzen surrer i bakgrunnen ut i de sene kveldstimer.