Too cool for school

Publisert Sist oppdatert

HVEM: Malin Kulseth (23)

STUDERTE: Retorikk ved Universitetet i Oslo

NÅR: 2007-2008

AKTUELL MED: Pressesjef for Bylarm

En liten, vever skikkelse har umerkelig sneket seg inn dørene på Internasjonalen. Den yndige blondina drukner i tilsynelatende altfor mye jakke, skjerf og lue, og kikker opp gjennom lærerinnebriller mens hun smiler sjenert.

Alt ligger til rette for en hyggelig, lavmælt samtale om studieditt og forelesningsdatt. Det er før Malin åpner munnen.

– Jeg fikk angst av seminargruppene, for å presentere meg, for da måtte jeg snakke med folk jeg ikke ville være sammen med. Jeg var ikke interessert i så mange av dem jeg studerte med. Kusine Julie og jeg husket ikke navnene til de andre, så vi kalte dem opp etter dialekt. Tror det var Bryne og Bergen vi ble best kjent med. Vi kjente nok folk fra før.

Blikket er autoritativt, selv om stemmen knapt er hørbar over klirringen i kaffekopper.

«Hvis jeg hadde hatt Twitter på Blindern, hadde jeg nok vært slem. Jeg er heller slem enn hyggelig.»

– Hvis jeg hadde hatt Twitter på Blindern, hadde jeg nok vært slem. Jeg er heller slem enn hyggelig.

Malin begynte på retorikk sammen med kusinen Julie rett etter fullført videregående skole. Men hun hadde ingen klar plan for hva hun skulle med det.

– Det var jo derfor jeg slutta. Jeg har vel ikke hatt noe nytte av selve studiet, men jeg har hatt god nytte av å si at jeg har studert.

– Rakk du å studere noe særlig i løpet av det ene året?

– Jeg hang uforholdsmessig mye rundt sammenlignet hvor mye jeg studerte. Jeg sto på de tre første eksamenene, og så... ikke på de tre neste. Jeg strøk i ex-phil, mens ex-fac greide jeg.

– Hva er ditt beste minne fra Blindern?

– En gang jeg og kusine Julie satt i gangen på HF og malte med fingermaling. Det var ikke så gøy, men folk syntes det var rart at vi satt der. Jeg husker det som et fint øyeblikk. Også hadde vi en grytidlig forelesning i moderne retorikk, hvor foreleseren hadde en nydelig, behagelig stemme. Det var umulig ikke å sovne! Det var gode morgener.

Pressesjef for Bylarm, den gravide dama til Lars Vaular, nyetablert plateselskap. Malin er i vinden, men studiekarrieren ble kort. Etter ett Blindern-år fulgte jobb i bar og konsertarrangering gjennom Konsertforeningen Betong og Juvenile Rock (en rockeklubb for unge under 18 år). Så fikk hun endelig innpass i prestisjefestivalen Bylarm.

Før hun visste ordet av det hadde musikkbransjen tatt henne. Noen erfaringer høstet hun likevel under studietida.

– Jeg er nok flinkere til å ha samtaler om ting jeg ikke er interessert i. Jeg bodde sammen med to datagutter, og lærte å jatte med om diverse spill og Linux og sånn. Så... Samtalekunst var det jeg tok med meg videre, passende nok.

– Er det viktig å kunne jatte med i musikkbransjen?

– Jaja. Har jatta med i to år, jeg. Nye buzz-bands, streaming-tjenester og andre ting folk i bransjen diskuterer. Først nå skjønner jeg hva de snakker om. Man blir hardhudet av å jobbe i Bylarm. Jeg tenker ikke på meg selv som ei «dame med tæl i», men jeg er nok strengere og tøffere i trynet enn andre.

Powered by Labrador CMS