Utdanningsvennlig praktiker

STUDERTE: Idrett grunnfag, Trenerstudiet med fordypning i fotball, Pedagogikk, Kultur og idrettsforvaltning ved Norges idrettshøgskole.

NÅR: 1994-1999

AKTUELL MED: Nylig igangsparket fotballsesong

Fotballsesongen er i gang og Vålerenga tippes av mange som medaljekandidat. Den helstuderte røveren av en hovedtrener, Petter Myhre, har mer vekttall enn erfaring når han skal hjelpe Enga med å finne igjen høstformen.

– Som ung vurderte jeg å studere fysioterapi, men det ble for mye teori for meg. Jeg er vel mer en praktiker enn en teoretiker, avslører han.

Som aktiv idrettsutøver har Myhre i tillegg til fotball drevet med både bordtennis og ishockey, men det var ingen tvil om at det var fotballen han skulle fordype seg i på trenerstudiet. Og det er som trener han har nådd toppen. Den aktive fotballkarrieren ble unnagjort et stykke fra Tippeligaen, i klubbene Strømmen, Ullern og Romerike Fotball.

– Jeg har drevet mye med idrett, og har alltid interessert meg for det. Jeg fikk tidlig en ambisjon om en trenerkarriere, sier Myhre. Økonomi eller markedsføring på BI var alternativet, men det er nok greit for både Enga og Myhre at det gikk som det gikk.

– Det var en veldig allright klasse jeg gikk i, sier han om kullet, som i tillegg til ham selv har fostret Rosenborg-trener Knut Tørum og Moss-trener Geir Bakke.

– Det var veldig mange faglig dyktige folk, og det er nok ikke tilfeldig at så mange har havnet i toppfotballen.

Han har fremdeles god kontakt med mange han gikk på studiet med, og han trekker frem amanuensis Einar Sigmundstad som en inspirerende lærer. Men det var i praksis Myhre lærte mest.

– Da kommer du tettere på mennesker enn du gjør i klasserommet.

Ellers er det særlig samholdet som huskes best blant Myhres studieminner.

– Vi hadde mange studieturer, og hadde det veldig sosialt, mimrer han, og nevner blant annet noen slalåmturer der det gikk hardt for seg både morgen som kveld.

– Jeg husker også godt studieturen til Tenerife. Der studerte vi vel alt annet enn fotball, humrer han, men nekter å utdype noe mer.

– Men karaoke var det veldig dårlig med, sier Myhre, og viser dermed at det å «dra en Riise» ikke var et fenomen i de idrettsakademiske kretser.

Verken feste- eller damehistoriene får vi ut av den unge treneren.

– Jeg var så heldig at jeg allerede hadde samboer før jeg startet på studiet, men det var verre for de andre ettersom det kun var én kvinne på studiet. Heldigvis for gutta finnes det jo andre studieretninger på idrettshøyskolen, sier han.

Selv om Myhre har kort erfaring som trener på toppnivå, ser han mange fordeler med å være nokså fersk og nyutdannet.

– Det er nok lettere å være på søken etter nye ting, og å klare å fornye seg hele veien, sier han.

Og utdanning er uansett noe Myhre vil anbefale alle, også de mange purunge talentene i stallen til Vålerenga.

– Jeg oppfordrer alle gutta til å ta høyere utdanning. Alle har tid til å gjøre noe ved siden av fotballen, og høyere utdanning er absolutt positivt å få med seg både som idrettsutøver og som menneske.