Ensporet hjernevask fra Harald Eia
God underholdning, men dårlig forskningsdebatt.
Seertall av OL-dimensjoner var å vente da årets mest omdiskuterte underholdningsprogram – i hvert fall på Blindern – endelig gikk på lufta mandag.
«Det er ikke tull altså!» forsikrer Eia noen forbipasserende før han bytter over til en pedagogisk stemme han må ha lært av Petter Schjerven eller noen i Newton. Uheldigvis for sannhetsformidlingen skal imidlertid ikke eks-komikeren snakke om noe ufarlig, som dialektbruk eller Barne-TV-vitenskap, «i dag skal vi snak-ke om li-ke-stil-lings-para-dokset». Jeg fikk ganske raskt sympati for Willy Pedersens reservasjoner.
De opprinnelige intervjuene med norske, underforstått sneversynte og litt tilbakestående, forskere virker rimelig nøye redigert, og det skjønte man vel også i forkant. Det underbygger heller ikke Eias image som objektiv forskningsjournalist når evolusjonspsykologen Anne Campbell sier akkurat det han er ute etter, og han ikke klarer å skjule hvor oppspilt han er over å ta den norske «sekstiåttereliten».
Eia har unektelig skapt god underholdning, nettopp fordi den er så ensporet. Dessverre går ikke god underholdning og seriøs forskningsdebatt særlig godt sammen. Det er derfor seriøs forskningsdebatt stort sett foregår på universitetene.
For en uke eller to siden så jeg på Fox News. Det var snøstorm i Washington D.C., hvorpå nyhetskanalen meldte at «the massive snowfalls clearly contradict the alleged «Global Warming»-theory of Al Gore». Man får kanskje ikke firkantede øyne av å se på TV. Men firkantede holdninger kan man få massevis av.
Hvem som har rett eller ikke er ikke relevant. Poenget er at Hjernevask er et dårlig utgangspunkt for en særlig god folkedebatt. Jeg forestiller meg at jeg kommer til å møte mange skapsjåvinister på fest fremover, som tror de kan slå i bordet med «forskning som viser at...» de har fått fra sin nye forskningsguru Harald Eia.
Takk skal du faen meg ha.
