Utdanningssektorens økonomiske selvstendighet er svekket

På tross av at utdanningssektoren har fått mer penger de siste årene, er ikke handlefriheten til å drive forskning og utdanning blitt tilsvarende bedre.

Slik konkluderer rapporten Handlingsrom for kvalitet bestilt av Kunnskapsdepartementet (KD).

Leder i Norsk Studentunion (NSU), Anne Karine Nymoen, er bekymret for at sektorens svekkede handlefrihet truer utdanningskvaliteten.

– Et stramt økonomisk handlingsrom gjør at lærestedene blir nødt til å kutte kostnader for å få budsjettene til å gå i hop. Da kuttes det ofte i studietilbudet, sier Nymoen, som også sitter i arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten.

.

Øremerkede midler og lønnsjustering

Rapporten viser at nesten all vekst i bevilgninger fra KD kommer i form av øremerkede midler. Samtidig spiser lønns- og prisutviklingen opp mye av veksten. Dette innebærer at mindre av pengene sektoren får av staten er frie midler lærestedene selv disponerer fritt over.

Parlamentarisk leder i Venstre, Trine Skei Grande, mener sektoren er underprioritert.

– Rapporten bekrefter det vi har visst lenge. Basisbevilgningen til institusjonene

holder ikke tritt med pålagte og øremerkede oppgaver, uttaler hun i en pressemelding.

Ekstrakostnad for stipendiater

Leder for arbeidsgruppen og president i Tekna, Marianne Harg, trekker særlig frem finansiering av doktorgradsstipendiater og studieplasser blant de viktigste problemområdene.

– Den reelle kostnaden av å ha en doktorgradsstipendiat er i mange tilfeller årlig 300 000 kroner mer enn de øremerkede midlene, sier hun.

I rapporten heter det blant at KDs øremerkede midler til å finansiere doktorgradsstipendiater ikke er nok til å dekke hva stipendiatene faktisk koster. Dette innebærer at institusjonene må bruke av de frie midlene.

– Når institusjonene da har mange stipendiater, blir dette mye penger årlig, sier Harg.

Hun viser dessuten til at studentkapasiteten ved mange læresteder er sprengt, og mener det trengs forskuddsvis fullfinansiering fra KD for å utvide kapasiteten. I dag finansieres studieplasser delvis på forskudd og delvis i etterkant av at studiepoengene avlegges.

– Hvis vi skal håndtere den kommende utdanningsbølgen som er spådd, er dette et viktig poeng, sier Harg.

Arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten består av ledere for flere av de største utdanningsinstitusjonene, studentorganisasjoner og akademiske fagforeninger.