St. Valentin
Den store hjertedagen
På torsdag er det St. Valentins dag, men hvorfor skal vi kjøpe rosa hjerteputer midt i februar? Det eneste man vet om Valentin er at han ble henrettet for sin tro. Og kanskje fikk en blind fengselsvokters datter synet tilbake.
Mellom hjerter, «Hot sex», bamser og «Kamasutra» på Akademika finner vi ex.phil.-student Magnus Strand Nilsen (20).
– Jeg har ikke noen å sende kort til akkurat nå, men mye kan skje på to dager sier han og ler.
Strand Nilsen tar seg en ny runde rundt hjertene.
– Skulle jeg sendt kort ville det bare blitt ett, gjerne med et egenkomponert dikt. Men gave hadde jeg ikke kjøpt. Se på alt dette dillet, sier Strand Nilsen.
– Hvem var St. Valentin?
– En helgen med en søt kjærlighetshistorie tror jeg, sier Strand Nilsen.
Romantikken tok av
Tradisjonen med St. Valentins dag har ikke vart lenge i Norge. De første tegnene på at St. Valentins dag var på vei kom gjennom handelsstanden i 1993. Små søte kort, bamser og hjerter dukket opp i butikkene i begynnelsen av februar. I 1995 hev posten seg på trenden og lagde en stor reklamekampanje. Kampanjen skulle få nordmenn til å sende søte postkort til 14. februar.
– Og i fjor tok det fullstendig av, sier hovedfagsstudent i folkloristikk Silje Cathrin Fylkesnes. Hun skriver hovedfagsoppgave om St. Valentins dag.
– Hvorfor kommer St. Valentins dag for fullt i Norge nå?
– Mye fordi handelsstanden har oppdaget et nytt marked, men samtidig er dagen et kjærkomment avbrekk i denne triste årstiden. Nestekjærlighet er dessuten en verdi folk vet å sette pris på, sier Fylkesnes.
Kjærlighetshysteri?
Selv om mange forbinder St. Valentins dag med amerikansk kjærlighetshysteri har dagen sine røtter i Europa. Vi finner tradisjoner knyttet til St. Valentin helt tilbake til romerne, men også i middelalderen finnes spor etter feiring i både fransk og engelsk litteratur.
– I USA tok man til seg dagen allerede på slutten av 1800-tallet, mens Sverige og Finland har markert den gjennom hele 90-tallet. Man kan derfor si at Norge henger litt etter, sier hovedfagsstudent Fylkesnes.
Går man langt tilbake i tid, var det bare de forelskede som sendte Valentin-kort. Slik er det ikke lenger.
– Handelsstanden i USA ønsket seg flere kunder, så i dag er det vanlig at alle sender kort til hverandre på St. Valentins dag. Kolleger, kjærester, familie, venner og bekjente sier Fylkesnes.
Penger på omsorg
I følge Fylkesnes er smågaver vanligst.
– Mange kjøper en liten gave som blomster. Andre går ut og spiser. Poenget er å vise at man bryr seg om hverandre, sier hun.
I Roma var 14. februar lenge kjent som helligdagen til Juno, gudinnen for kvinner og ekteskap. Dagen etter, den 15. februar, begynte «Lupercalias fest» hvor unge romerske gutter og jenter ble brakt sammen. Navnene til jentene ble samlet i en stor krukke, og guttene trakk så sin utkårede for festivalen. Mange av disse parene ble forelsket, og giftet seg etterhvert som et resultat av kjærlighetslotteriet.
– Prestene i Roma ville kvitte seg med slike hedenske fester ved å erstatte navnene til festene med helgennavn, og St. Valentin ble det nye navnet for feiringen, forteller Fylkesnes.
Sex ikke søtt
Hong Luu Thi Phan (24) tusler også rundt Valentin-standen til Akademika.
– Jeg tenker på å sende et kort til ei venninne. Man sender bare e-post for tiden, så det er greit å ha en anledning til å sende et kort, sier Phan.
– Men jeg synes det er mye sex her. Det er dumt. Da faller liksom alt det søte litt igjennom, sier hun.
Valentin var i følge en av teoriene prest i Roma i det andre århundre, og brukte mye av sin tid til å vie unge par. Samtidig ønsket Keiser Claudius å samle sammen en stor hær. Rekrutteringen gikk tregt da svært få menn ønsket å forlate sine koner og familier for å sloss. Dette frustrerte Keiser Claudius så mye at han dikterte en lov som forbød unge menn å gifte seg i håp om at de ville se på hæren som et godt alternativ.
Valentin var ikke særlig fornøyd med den nye loven, og trosset den ved å vie unge par i all hemmelighet. Til slutt ble han oppdaget og fengslet.
Fengslet gjorde Valentin svært ulykkelig, men flere av de unge parene han hadde viet kom til fengselet og kastet blomster inn til ham. Også den blinde datteren til fengselsbestyreren kom på besøk, og de førte lange samtaler sammen. Valentin ble etterhvert svært glad i denne unge jenta.
Dagen Valentin skulle henrettes, 14. februar 269 e.Kr., bad han derfor en ekstra bønn om at den unge piken skulle få synet tilbake. Han skrev også et vennlig kort til henne hvor han takket for hennes vennskap og lojalitet. Han signerte kortet «Din Valentin».
I følge sagnet fikk fengselsbestyrerens datter synet tilbake, og Valentins dødsdag har siden vært et symbol på vennskap og kjærlighet. (Kilde: http://communities.msn.no/Valentinsdag/forsiden.msnw)