Exit kulehode og rettetast

– Hallo, er det de siste skrivemaskinene som forlater Universitetet?

– Ja, svarer innkjøpsseksjonen over telefonen.

– Kan vi komme og se?

– Ja da.

Skrivemaskinen kom på 1870-tallet i USA som en del av industrialiseringen og effektivisering av kontorarbeid. Og nå drar den vel for godt.

– Skrivemaskinen har preget tekstproduksjonen og behandling av tanker de siste hundre år, forteller Henrik G. Bastiansen, stipendiat ved Institutt for media og kommunikasjon.

– Med skrivemaskinen rev man ut et for dårlig arbeid og kastet det i papirkurven. På en datamaskin blir det heller til at en flikker på førsteutkastet enn at en starter på et nytt utkast. Med pc kan en skrive så raskt som en tenker. En kan først skrive og så vurdere om dette er noe en tenker. En kan kanskje trekke slutningen at teksten ofte var mer gjennomtenkt før, men også at overgangen fra tanke til tekst er mer direkte nå, sier Bastiansen.

Kjellermaskiner

Men så var det skrivemaskinene som deles ut. Nede i kjelleren i Administrasjonsbygningen har innkjøpsseksjonen et ikke alt for stort lagerrom. Innkjøpssjef Arild Skramstad følger oss ned.

– Disse er kassert. Vi har egentlig ikke noe ansvar for gjenbruk, men vi har tatt et initiativ selv og hører om det er avdelinger som trenger noe av dette, forteller Skramstad.

Blant gamle pc-er og en haug monitorer står skrivemaskinene på rekke på en hylle. Det er fargerike IBM\'er med kulehode og rettetast og stygge grå maskiner med display. Litt for seg selv står en gammel reiseskrivemaskin i koffert. Vi tar den frem og åpner opp. Den er nydelig.

– Om et par måneder går de i søpla. Vi har kun hatt en henvendelse, men det ble det ikke noe av, sier Skramstad.

Fortsatt i bruk

Personlig synes Skramstad datamaskinens inntog er en stor fordel, og at skrivemaskinen ikke har noen funksjon i dag.

– Har du noe forhold til skrivemaskinen fra dens glansdager?

– Egentlig ikke noe særlig. Før pc-en kom var det jo gjerne sekretæren som tok seg av skrivingen. Etter at datamaskinen tok over er de blitt en marginalisert yrkesgruppe. Nå skriver flere, deriblant meg, sine egne ting.

Vi spør om vi kan få med oss det lille hvite reisevidunderet. Det virker greit, han må bare ringe opp og sjekke.

– Ja, den lille reiseskrivemaskinen. Ok. Ikke? Neivel.

Maskinen vi begjærer er nok ikke til utdeling, den tilhører innkjøpsseksjonen.

– Vi har et skjema skjønner du, som skal fylles ut med skrivemaskin. Nå gjør vi vel det for hånd, men vi har nå denne stående.

Har skrivemaskinen noen funksjon i dag? Nesten ikke. Marginalisert? Uten tvil. På vegne av de som skriver: takk for innsatsen!