Funksjonshemmet kvalitetsreform

Berit Vegheim, Synshemmede akademikeres forening

Korte tidsfrister. Effektivitet. Detaljert planlegging. For funksjonshemmede studenter kan kvalitetsreformen sette en stopper for akademikertilværelsen.

– Det er ikke vanskelig å skjønne hvem som blir nedprioritert, sier blinde Stine Elde (22).

Jusstudenten setter ikke særlig stor pris på å føle seg uønsket. Men det er nettopp det som skjer, mener hun, når utdanningsinstitusjoner vektlegger større gjennomstrømning og tempo. Førerhunden Orakles har litt problemer med å lede eieren sin gjennom menneskemylderet på Universitetsplassen; denne dagen er plassen fylt med boder og stands. Tykke ledninger snor seg over regnglatte brosteiner. Barn og voksne virrer rundt for å få med seg mest mulig underholdning. Hindringer dukker ofte opp i Eldes hverdag, men som blind har hun vendt seg til omveier og kompromisser. Likevel hender det at funksjonshemmede studenter møter problemer de ikke har mulighet til å takle. Innføringen av kvalitetsreformen signaliserer at ikke alle studentgrupper er like velkomne ved Universitetet i Oslo (UiO).

Prioritert vekk

– Kvalitetsreformen favoriserer turbostudenter. Det sier seg selv at de funksjonshemmede studentene blir lite attraktive, sier Berit Vegheim i Synshemmede akademikeres forening (SAF). Hun er redd for at funksjonshemmede studenter kan bli skviset ut av Universitetet som følge av de nye kravene.

– Det finnes studentgrupper som opplever å bli forsinket, diskriminert og i verste fall utestengt fra utdanningen. Mange slutter stille og rolig fordi de ikke orker å kjempe mot systemet mer. Jeg tror at Universitetet kommer til å få sjokk når de oppdager hvor dårlig kvalitetsreformen er tilrettelagt for enkelte funksjonshemmede studenter, sier hun.

Rektor Arild Underdal er ikke sjokkert. Men han innrømmer at særlige tiltak for funksjonshemmede studenter ikke har vært første prioritet i arbeidet med innføringen av kvalitetsreformen.

– Vi har prøvd å tilrettelegge best mulig for alle studentene, men vi innser at vi ikke har kommet i mål for alle grupper. Vi har hatt veldig tette tidsfrister, sier rektor.

– Dette er typisk diskriminering fra ledelsens side, hveser Stine Elde.

Det er ikke første gang hun blir utsatt for slappe holdninger fra ledelsens side. Stine stryker Orakles bak øret mens hun leter etter de rette ordene.

– Det blir litt sånn: «Shit, studenter med behov for spesielle løsninger; det tenkte vi ikke på!» Det viser hvor universelt man tenker i utgangspunktet.

Løfter blir brutt

Forskrifter vedtatt av departementet sier at UiO skal være tilrettelagt slik at alle skal kunne bruke det. Likevel møter funksjonshemmede stadig nye hindringer. Stine Elde har brukt mye tid og energi på å organisere slik at hun kommer tidsnok i gang med studiene. Forsinket pensumlitteratur for blinde er et evig problem, og Elde har ennå ikke mottatt alt hun trenger dette semesteret. Kvalitetsreformen innebærer mer bruk av Internett, men formatet som brukes i Classfronter er utilgjengelig for blinde.

– Det forventes at vi stiller forberedt til undervisningen. Hvordan skal vi få gjort det når vi mangler pensumlitteratur, og oppgaver og tilbakemeldinger er utenfor rekkevidde? Spør Elde.

Hun frykter at hun og mange andre blir forsinket i utdannelsen som følge av alle problemene som dukker opp i forbindelse med kvalitetsreformen. Likevel er hun i utgangspunktet positiv til reformen.

– Men det innebærer at løftene om tettere oppfølging og tilrettelegging blir holdt. Foreløpig har jeg ikke merket noe forskjell i det hele tatt.

Støtten som uteble

Berit Vegheim tror at kvalitetsreformen vil bidra til at funksjonshemmede studenter ender i økonomisk uføre.

– Finansieringsordningen er svært diskriminerende. Det er bare de som gjennomfører på normert tid som får full uttelling av stipend, de andre må betale mer gjeld, sier hun.

Når Universitas kontakter Lånekassen, viser de til en høringsuttalelse fra år 2000. Der ble det fremmet forslag om fullstipendiering for opp til ett år til forsinkelse for funksjonshemmede studenter. Berit Vegheim fnyser.

– Forslaget ble aldri satt ut i livet. Det er jo det som er så forferdelig, raser hun.

Universitetet har ikke eksakte tall på hvor mange funksjonshemmede det finnes blant studentene, fordi det er vanskelig å definere funksjonshemming. Det kan dreie seg om en vond rygg. Senebetennelse i armen. Kronisk allergi. Eller lammelse fra livet og ned. Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter ved UiO har blant annet som oppgave å henvise studentene til de rette personene. Kvalitetsreformen kan imidlertid by på problemer.

– Jeg tror det er varierende hvor mye de forskjellige fakultetene og instituttene hjelper funksjonshemmede studenter, sier Else Momrak Haugann i Konsulenttjenesten.

Momrak Haugann har merket en økt pågang fra studenter som trenger støtte denne høsten.

– Dette semesteret har hittil vært hektisk og preget av forandringer. Men det har det jo for alle studenter, påpeker Haugann.

Det ikke-eksisterende rådet

– Jeg må konsentrere meg 100 prosent for å høre hva du sier. Det er umulig å slappe av i en slik situasjon, sier psykologistudent Kim Rand-Henriksen.

Det eneste som tyder på at studenten er sterkt hørselshemmet, er et nesten usynlig høreapparat i venstre øre. Derfor er det lett å glemme å snakke høyt og tydelig. Lett å glemme at støyen fra Frida-kafeen gjør at det blir litt verre for Kim å få med seg alt vi sier.

Rand-Henriksen er skuffet over UiOs uvitenhet. Som for eksempel den gangen de skulle legge et teleslyngeanlegg til et nytt auditorium. Teleslyngen gjør det lettere for tunghørte studenter å konsentrere seg om hva foreleseren sier. Den ble imidlertid plassert på siste rad, slik at de ikke fikk lest på leppene til foreleseren samtidig. Kim synes rett og slett det er litt komisk.

– I slike tilfeller er det ikke så dumt å ta kontakt med gruppen det gjelder, snøfter han, tydelig engasjert.

Verre er det at UiO skyver problemene under teppet, synes Rand-Henriksen. Som representant for Sosialdemokratene, sitter han i Rådet for funksjonshemmede ved UiO. I løpet av de ni månedene han har sittet der, har han aldri fått noen møteinnkallelse. Rådet fungerer for tiden tilsynelatende bare på papiret.

– Enten får UiO være ærlige og legge ned rådet, eller så må de få det i gang igjen, sier Rand-Henriksen.

Konsulenttjenesten for funksjonshemmede ved UiO innrømmer overfor Universitas at rådet er nedlagt. Det har ikke Kim Rand-Henriksen fått beskjed om.

Stine Elde og Orakles skal tilbake til lesesalen. Vi slår følge tilbake til Universitetsplassen, hvor luften er tykk av røyk. Ambulanser og brannbiler uler, og folk virrer omkring, spør hverandre: «Hva skjer? Hva skal vi gjøre?» Heldigvis viser det seg å være et forskningseksperiment, og tilskuerne puster lettet ut. De kan hoppe over de falske politisperringene, og brøyte seg frem i mengden. Men Stine og Orakles må ta tiden til hjelp og gå en lang omvei. Igjen.