I lyse øyeblikk
Og solbrillene går sin gang. Her er solskinnshistoriene bak.
Et nysfritt alternativ
– Det viktigste er å unngå å nyse.
– ?
– Ja, ja.
–
?!
– Ja, ja. Jeg nyser veldig lett av sol. Man gjør det, har du ikke merket det? sier Snorre Bjaanæs (25).
– Eh...Nei?
– Men solbriller hjelper, sier han.
Nå har den unge medisinstudenten et par han fant på et «utrolig bra tilbud» i Bergen.
– Hva blir årets mote?
– Det har jeg ingen formening om. Men jeg er ganske sikker på at det ikke blir de jeg har på meg.
– Du som går på medisin, tenker du på uv-stråler og sånt?
– Jeg har eksamen om øyet etter påske, så du kan spørre om det da. Nå har jeg bare om hud.
Uten hjerte, med filter
– Jeg er litt redd for å være først ut, sier Guri Rosén (23).
Hun studerer statsvitenskap. Dessuten må hun hver vår vente på at andre skal være først ute med solbriller.
–
Hva med uv-strålene mens du venter?
– Jeg har linser med uv-filter. Jeg har dekkrem med filter også, men det må du ikke skrive...
– Neikjda.
Hun er veldig fornøyd med brillene hun har nå. De ble kjøpt for snart et år siden i Paris.
– Er du overrasket over å ha hatt dem så lenge?
– Et dumt spørsmål, sier Rosén.
Hun smiler.
– Jeg er forbauset, egentlig. Jeg må kjøpe nye hver sommer. Hvis det er riktig dårlig stell, kanskje to ganger.
– Du gikk ikke for sånne Chloe-briller med hjerte på i fjor?
– Nei, nei, nei.
– Hva blir årets mote, da?
– Sånne store Gucci-briller som hun Briskeby-dama har. Som alle har, som mamma hadde for 20 år siden. Hvis jeg tar feil, er det fordi jeg nettopp har stått opp.
Piloten flyr fortsatt
– Jeg har en ganske ålreit solbrillesamling hjemme, sier Rune Arctander (24).
– Har du mange Esso-bans?
– Du mener sånne pilotbriller de har på bensinstasjoner?
–
Ja.
– Noen. Jeg var mer ivrig på å samle før.
Arctander, som studerer sosiologi, har i år en ganske klassisk ikke-pilot-modell, innkjøpt en solrik februardag på Zenon.
– Men har pilotbrillen en fremtid?
– Ja, absolutt. Pilotbrillen er så mye. Ikke bare de klassiske fra amerikanske åttitallsfilmer. Og de er fortsatt utgangspunkt for mye nytt.
Lyden av tapt lykke
Mari C. R. Otnes (27) tar litteraturvitenskap og er veldig glad i solbrillene sine. De kjøpte hun i Thailand for snart fire år siden. Hun har vært nære ved å miste dem flere ganger, men de har alltid kommet tilbake til henne.
– Er disse brillene de fineste du har hatt?.
– Kanskje. Jeg gleder meg alltid til å begynne å gå med dem. Men jeg hadde et enda finere par som jeg mistet i en minibank.
–
Inne i en minibank?
– Nei, nei. Du vet den lyden?
– Hvilken?>I>
– Frrrr.
– At det var ...?
– Frrrr!. Det er den lyden minibanken lager når den gir deg penger. Jeg pleier å bli veldig opptatt av at det sier «frrr». Så en gang la jeg igjen solbrillene mine sånn på kanten av minibanken.
– Aj.
– Ja, det var skikkelig trist.