Lånet som forsvant

Det er synd på dagens student. Stavanger Aftenblad skrev i desember at studiestøtten anno 2003 kun dekket halvparten av studentenes gjennomsnittlige forbruk, mot 86 prosent av forbruket i 1977. Er det virkelig så ille at vi studenter må slite oss i hjel med jobbing ved siden av studiene for i det hele tatt kunne tråkke Blindern, eller har vi simpelthen for høyt forbruk?

– Det er en nærliggende tolkning å si at dagens studenter er bortskjemte, men er det noen grunn til at studenter skal forbruke mindre enn andre grupper?, spør Iselin Theien, postdoktor ved Historisk institutt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nemlig at en gjennomsnittsnordmann har økt forbruket 40 ganger siden 1977. Det er fortsatt godt liv i kjøpefesten som startet på 80-tallet. Vi studenter må da få del i moroa?

– Vi tenker ofte på forbruk som individualistisk, men forbruket er i realiteten i like stor grad sosialt drevet. Det handler ikke nødvendigvis om privat tilfredsstillelse, men mer om å passe inn i samfunnet for øvrig, forklarer Theien.

Men hun synes for øvrig ikke det er noen grunn til å synes på dagens studenter.

Bali eller Danskebåten

For å komme til bunns i spørsmålet om tilstanden til dagens student, sporet Universitas opp advokaten Roy Slettvold, som studerte jus fra 1977 til 1982, og datteren hans Anita Slettvold, som i disse dager studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Jobbet du ved siden av studiene på syttitallet?

– Jo da. Jeg jobbet i ferier og helger. Lånet strakk ikke helt til, erindrer Roy.

Akkurat. Noen ting forblir uforandret. Men ble det noen Østen-turer, eller Latin Amerika-tur kanskje?

– Vi reiste ikke til Hemsedal en gang! Noen reiste til Syden, men det var sjeldent. Det ble imidlertid noen turer med Danskebåten.

Anita, på den andre side, har allerede rukket å ta ex. phil. på Bali.

– Det er liksom vanlig å finne seg selv nå. Det er jo helt normalt å ta et friår for å kunne reise rundt i verden, sier hun.

Fraværet av restauranter og kafeer er en annen viktig forskjell mellom studiehverdagen før og nå. Roy mimrer:

– Oslo var på den tiden en ganske kjedelig by. Det var tre plasser vi gikk på: Handelsstand, Frokostkjelleren og Aulakjelleren, forklarer han.

Den fattige studenten

Danskebåten pluss tre kafeer er ikke særlig å skryte av, nei. Kanskje det er bedre å være student i dag likevel. Leder i Norges Studentunion, Jørn Henriksen, mener imidlertid ikke at dagens studietilværelse er særlig glamorøs.

– Realiteten er at studenter blir fattigere for hvert år, samtidig som resten av samfunnet opplever en velstandsøkning, forklarer han.

Henriksen mener at dagens studenter ikke har særlig til overs å bruke på fornøyelser:

– Av de 8 000 kronene studentene mottar i måneden, er det ikke mye til overs etter at husleie og busskort er kjøpt, sier han.

Henriksen mener også at dagens studenter fort havner i tidsklemma på grunn av de høye kravene som stilles til studenter i dag. Men om ikke annet, så kan jo tidsklemma bidra til å redusere forbruket. Stakkars oss…