Norske studenter kjemper i Zimbabwe
– Kontorene våre blir ransaket, folk kastes ut av universitetene, og inn i fengsel, sier Ityi Zimunya i den andre enden av en dårlig telefonlinje mellom Blindern og Harare.
I høst reiste Itai Zimunya rundt på norske Universiteter og høgskoler. Han holdt foredrag om studentbevegelsen i Zimbabwe, deres kamp for politisk frihet og fri adgang til universitetene.
I et auditorium på Blindern forsøkte han å forklare fremmøtte studenter hvordan det er å tortureres i fengsel.
– Når jeg sier tortur tenker folk på å bli fiket til av politiet, men den torturen vi opplever er sånn du ser på film
Superantiklimaks
Da Zimunya dro hjem, var det for å lede en studentstreik mot at skolepengene var økt med 3000 prosent. Skolepengene er fortsatt høye, og studentene må ta opp lån for å betale dem. I tillegg har president Mugabe fusket til seg nok en valgseier. Ved skoleårets slutt er det Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) sin tur til å besøke Zimbabwe. Student Erik Hagen og prosjekt ansvarlig Carlotte Nordby har nå tilbragt en uke sammen med studentbevegelsen ZINASU.
– Før valget hadde alle litt håp, nå er det et vakum. Regjeringen brukte vold, manipulerte manntallslister, det ble et superantiklimaks, sier Charlotte Nordby i SAIH på telefon fra Harare.
Mugabe har laget ny lov som forbyr mer enn fire mennesker å samles uten å søke om tillatelse. Torsdag kveld hadde studentbevegelsen og opposisjonspartiene møte i hovedstaden Harare. Det første etter valget som ikke er blitt stoppet.
– Folk ble veldig opprømte av det møtet, sier hun.
Men når jeg snakker med Itai Zimunya et par timer senere, har han akkurat fått vite at lederen i studentunionen ble kastet i fengsel dagen i forveien. Han forsøkte å få frigitt åtte medstudenter som ble arrestert under en demonstrasjon tidligere i uka.
– De forsøker å knuse alle som protesterer, sier Zimunya.
Fortsetter kampen
22 studenter er nettopp kastet ut av universitetene sine. Charlotte forteller meg om gater fulle av politi og militære.
– Jeg er ikke redd, men veldig på vakt, sier hun
Heller ikke Zimunya vil la seg skremme
– Vi vil fortsette å protestere uansett, sier han.
Studentunionen har et nytt slagord: Kampen fortsetter. Varianter over slagordet sniker seg inn i de fleste svarene hans. Fortsette å kjempe for fri(gratis) utdanning, frie valg, ytringsfrihet.
Charlotte Nordby har med seg en personlige støtteerklæringer fra norske studenter. SAIH har støttet studentbevegelsen med penger siden 1997.
– Vi trenger penger, til å drive organisasjonen og slik at studentledere som er kastet ut av Zimbabwes universiteter kan få gå på skole i Sør-Afrika, forklarer Zimunya.
Ikkevold og ingen studietid
– Foreløpig har jeg ikke hørt noen si noe om å bruke vold, bare demonstrere og streike. Trass i at Mugabes støttespillere i politiet og krigsveteranene bruker vold. Det er imponerende, folk er jo forbanna, sier Charlotte Nordby.
Itai er bekymret for hva som skjer hvis den fredelige kampen snart ikke gir noen resultater.
– Lederne sier ikkevold, men folk på grunnplanet er veldig, veldig sinte.
Da han var i Norge, fortalte han at økonomistudiene stort sett måtte gjøres unna om natten. Om dagen var han for opptatt med demonstrasjoner, møter.
– Har det blitt noe tid til studier i år?
– Lite. Utdannelsen min kunne nok blitt bedre om jeg hadde tatt meg mer tid. Men jeg angrer ikke. Jeg har brukt tiden min på kampen for Zimbabwe. Og det er stolt av, sier Itai Zimunya.
