Olme beist

– Han er skikkelig sint. Rett og slett mannevond. Passer du deg ikke, tar han fart og løper rett i beina på deg, sier forskningstekniker ved dyreavdelingen ved Biologisk institutt Hilde Hyldmo.

Med mord i blikket stamper og sparker rådyrbukken som en illsint okse.

De små klovene dundrer som trommestikker der han bykser frem i vill fart. Hyldmo fekter med en plastrive mot den opposisjonelle pubertetsbukken. Journalist og fotograf har sin fulle hyre med å redde liv og lemmer.

Hyldmo har vært reservemamma for villstyringen siden han var tre dager gammel. Morløs og forlatt ble han funnet i skogen for elleve måneder siden. Viltnemda tok hånd om ham og plasserte ham på Blindern.

– Det er en seier å ha fått ham til å vokse opp. Ni av ti dør under slike omstendigheter, sier hun.

Med morsmelkerstatningen parat jobbet Hyldmo til alle døgnets tider for å berge rådyrkalven.

Dyrenes mor

– Er du mamma til flere?

– Det er to rever som er her av samme grunn som rådyret. Foxy her, er veldig tam. Hun har nylig spilt inn en reklamefilm hvor en rev skulle løpe forbi i bakgrunnen, sier Hyldmo stolt og stryker Foxy over snuten.

Den firbente vennen er i perlehumør i dag. Hun svinser rundt og vil bli klappet hele tiden. Men rever er lunefulle.

– Hun bet meg en gang. Etter at en hel masse skoleelever hadde vært her og klappet på henne, sier Hyldmo.

Dersom tidsplanen tillater det tar avdelingen imot besøk. Hele barnehager så vel som studenter kan få komme og ta en titt på natur i bur.

Musemord

Ikke alle dyrene er her fordi de ble funnet forkomne.

– De er her av ulike årsaker. Noen brukes til forskning, andre oppbevares kun i kortere perioder, sier Hyldmo.

En mektig hauk er på ferie på Blindern i påvente av en rettssak. Den ble ulovlig smuglet inn i landet, ukjent fra hvor, og er ikke bare bare å sette ut i norsk natur. Særlig ikke ettersom jaktinstinktet trolig er litt sløvt etter burferien.

Birdy, som rovfuglen har blitt hetende, sikler over en blodig mus på gulvet, men skulle nok ønske han hadde fått ta seg av drapet selv. Ifølge loven må andre utføre selve knertingen på mest mulig human måte.

Savner dame

De fleste får imidlertid unnslippe fangenskapet.

– Ingen av de større dyrene dør i fangenskap. Alle som kan klare seg i naturen blir satt ut.

Blant dem som allerede har flyttet tilbake til naturen er ravnen fra

Veiviseren og en sel ved navn Kula.

Om et par uker er det den iltre pubertetsbukkens tur. Da skal han settes ut i Østfold. I en stor innhegning skal han sammen med andre artsfrender i samme situasjon lære seg skikk og bruk for rådyr. Hvis han oppfører seg som rådyr, skal få han friheten tilbake.

– Vi må bli kvitt ham før brunstperioden for da blir han enda mer aggressiv, sier Hyldmo.

Rådyret fråder, hveser og stanger i løse lufta med det han tror er horn. Disse er nettopp felt.

– Tipper han blir snillere når han får seg dame.

Dyreavdelingen

Biologisk institutts dyreavdeling holder til i kjelleren i Kristine Bonnevies hus

Følgende dyr har tilhold her: Fire gauper, to rever, to mårer, to grevlinger et rådyr, en hauk, en ravn, noen kaniner, rotter og et ukjent antall biller

Dyreavdelingen ønsker større bevilgninger til vedlikehold av bur og uteområder

Forsøk

Noen dyr brukes til forskning. Atferden til dyreavdelingens fire gauper har vært studieobjekt for hovedfagsstudenter. Men nå er det flere år siden noen har forsket på dem. Gaupene har formert seg. Rever, rådyr og grevlinger brukes for tiden i ferist-testing for Veivesenet. Mus med diabetes og albinokaniner bestilles inn til bestemte forsøk.

Gjester

En del av dyrene oppbevares ved dyreavdelingen av andre årsaker enn forskning. De tar seg gjerne av skadde eller forlatte dyr. Disse flaskes opp og settes om mulig ut i naturen igjen.

For tiden huser avdelingen en hauk som ble ulovlig smuglet inn til landet, og enkelte av dyrene har blitt lånt ut til innspilling av film og reklame. Dyreavdelingen tar imot besøk av nysgjerrige dyrevenner. Henvend deg alltid først til forskningsteknikeren på hennes kontor.