Ringbrynje og boomblaster
Det er klart media går bananas når et hundretalls ungdommer prøver å gjenskape Tolkiens eventyrillusjon om hobbiter og alver blant asfalt, søppel og storbytrafikk.
Det glimter til i et hevet sverd. Tre kappekledde raser inn i hverandre, tvinger hverandre ned i bakken og ruller rundt i vill slåsskamp, en hånd løftes og sverdet kjøres inn i kaoset av kjempende menneskekropper i ringbrynjer og vadmelskapper. Noen innpakkede alver titter uinteresserte opp fra rett-i-koppen suppene sine, mens et kamerateam stormer til i iver.
– Heeey, det er et sverd her! kommer det smånervøst fra personen som blir liggende nederst.
De involverte reiser seg opp, bukker og takker for seg.
– Alle kommer så godt overens her, forklarer hobbiten Jarl Christian Holt.
Asfaltcamping
– Jeg har sett den første filmen sånn 50, 60 ganger. Men det er ikke sånn at jeg gidder å se den tre ganger etter hverandre, jeg er jo ikke helt gær\'n.
Jarl Christian smiler i den kalde vintersola utenfor Colosseum Kino. Til vanlig studerer han geofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO), men nå ferierer han sammen med rundt 300 andre hobbiter, alver og Midgards-mennesker. Urban camping. Teltsnorene er festet i mursteiner og betongklosser. De mest innbitte Tolkien-tilhengerne har sittet her i tre uker, innpakket i skinnfeller rundt salongbord overfylt av ferdigmat-emballasje, krøllete Se&H;ør-blader og middelalder-aktige saker.
Master i kø
Kjartan Lindøe sniker seg mellom store militærtelt, forblåste tomanns-telt og lavvoer mens han deler ut A4-ark med informasjon om prosjektet sitt. Morgentrøtte vesener i ullgensere og kjeledresser inntar frokosten i grelle campingstoler, og ser undrende på ham mens han forklarer at han tar master i sosiologi, og masteroppgaven skal handle om kø-fenomenet rundt Ringenes Herre. Om de vil bli intervjuet? Joda, Colosseum-camperne har blitt gode på intervjuer nå.
– Jeg vil finne ut hva som gjør at det er nettopp Ringenes Herre som engasjerer dem så voldsomt, i forhold til andre gode bøker og filmer, forklarer Lindøe, som har lest bøkene 10-15 ganger siden ungdomsskolen.
Ligge i køen selv har han imidlertid ikke planer om, selv om han godt kan skjønne hvorfor folk vil gjøre det.
– Det blir et sterkt samhold mellom de som ligger her. Det er ikke ofte de har muligheten til å møte mange andre med samme brennende interesse for
Ringenes Herre.
Tatermuseum?
Filmteamet styrer rundt med ledninger og mikrofoner i bakgrunnen.
– De siste dagene har det kanskje vært 15-20 journalister her, sier Jarl Christian.
Interessen for Ringenes Herre har nemlig eksplodert rundt filmtrilogien, og det samme har medienes interesse for fansen. Et utall journalister, kameramenn og nysgjerrige forbipasserende har svirret rundt camperne siden de kom dit. Lindøe forsker på dem, mer enn ett filmteam lager dokumentar, og noen har til og med sikret seg eneretten på køens førstedame.
– Jeg begynner å bli litt lei av journalister, mumler ei jente med gulldiadem i håret.
De absolutt dummeste spørsmålene har blitt slått opp på en stor plakat ved døra til kinoen, og det inkluderer undringer som: «Er dette tatermuseet?» og «Liker dere
Ringenes Herre?»
En liten alv vender tilbake til leiren etter å ha brukt opp alle pengene sine på en spilleautomat inne i varmen i det nærmeste kjøpesenteret. Det er greit med en pause fra Oslo-høstens minusgrader innimellom.
Jarl Christian skuer nedover klærne sine.
– Jeg må visst hjemom en tur og lime på mer hår på beina.
Med kostymet sitt kunne han glidd rett inn i Hobbsyssel, hvis man ser bort fra skateskoene han har på føttene. Colosseum er smeltedigelen der to dimensjoner har blitt til en. En magisk kappe av en fløyelsgardin forsvinner rundt hjørnet, og folk klumper seg sammen rundt bålet; en to meter høy gasslampe i stål fra Statoil.
Bor i en sofa
Den ene mannen fra filmteamet har klatret opp på taket, og zoomer inn på vaffelsteking under seg. Det begynner å bli litt kaldt. De barkede køliggerne virker unaturlig uanfektet av den lave temperaturen. Noen av dem tar en tur innom Kaffe & Krem, mens de litt yngre utfordrer hverandre til duell med skumgummisverd blant lekeapparatene på Majorstua skole. Jarl Christian hadde egentlig planer om å lese til eksamen, men innrømmer at han har fått lest mindre enn han trodde. De har da hatt andre ting å gjøre.
– Det var ringdans her i natt. Sikkert 100 mennesker som danset til keltisk musikk fra boomblasteren.
Jarl Christian fant ikke noen ledig plass å slå opp teltet sitt, og har soveplass i en oransje 70-tallssofa mellom et sykkelstativ og et par slunkne telt.
– Det stilner ikke før rundt klokka to eller fire. Og så våkner man idet det begynner å livne til rundt en. Da jeg våknet i dag, tenkte jeg at nå begynner jeg å bli ganske så kjent i disse omgivelsene.
– Egentlig er køen en form for spontanfestival, filosoferer Lindøe, som i november drar til den store Ringenes Herre-festivalen i Tyskland, der mye av innsamlingsarbeidet til oppgaven hans skal foregå.
Kanskje dette ikke er så annerledes enn å dra på Roskilde eller Quart-festivalen?
Flagg i tomat
«Stå ikke der og frys, gå heller hjem,» appellerer en dørmatte foran inngangen til kinoen, uten at noen har tatt hintet.
– Avisene skriver at stemningen er nede og alle har blitt lei. Det har jo ikke skjedd enda, sier Jarl Christian, men innrømmer at det skal bli godt å komme hjem nå.
Det er under et døgn til de velsignede billettlukene åpner, og plassen begynner å bære preg av sine midlertidige beboere. En litt sliten Nazgul leser tegneserier i en grønn hagestol utenfor gapahuken sin. Et tidligere så majestetisk flagg har endt opp sånn halvveis oppi en boks makrell i tomat. Sollyset faller over den fredelige landsbyen mellom høyblokkene, og ja, det begynner å bli litt småkaldt. Men Jarl Christian klager ikke.
– Det går jo an å varme seg i p-huset der borte.
