Student i salig suppe

– Det ser ikke ut som om Suppebussen er her, sier Peter Eide.

Plata ved Jernbanetorget er sperret av. Lyskastere er rigget opp, og røde og hvite bånd er trukket omkring området ved den lille kiosken og fortausstubben som har blitt så berømt. På bakken ligger det blod.

– Det kryr av snut på Plata. Det har vært knivstikking, hører vi noen si.

– Da kommer ikke bussen hit i kveld. Vi får se om vi finner den borte ved

Børsen, sier Eide.

Han er ikke uanfektet han heller, men han er rolig. Eide har sett mye

elendighet.

Suppe, såpe, frelse

Kvelden før: De er alvorlige, mennene og kvinnene som ser ned på oss fra veggene i Frelsesarmeens hovedkvarter. Peter Eide (20) derimot er blid som en sol idet han tar oss med inn i det aller helligste, bokstavelig talt. Vi vil skrive om den nye boken til Frelsesarmeen. Eide vil vise oss hva armeen handler om.

– Suppe, såpe og frelse var grunntanken, sier han.

– Verken mer eller mindre. Du kan ikke gi noen et religiøst budskap om de ikke er mette og føler seg vel. Det er noe jeg kan være stolt av.

Eide er statsvitenskapstudent på første året. Etter et omflakkende liv med foreldre i Frelsesarmeen føler han at han nå har gjort noe de fleste andre på hans alder vegrer seg for; Slått seg til ro.

– For meg var Blindern et sted med toleranse. Jeg har sett og opplevd at mange har det vondt, og jeg har opplevd at mange har fordommer mot deg fordi du er med i Frelsesarmeen. I forhold til mange andre miljøer er Blindern et sted der man behandler hverandre med respekt, sier Eide.

Når organisasjonen nå gir ut den moderne suppe- og poesiboken Kraft, spør man hva som har skjedd med den trauste armé. Hva er det som får noen av våre medstudenter til å bruke all sin tid på frivillig arbeid? Har de råd til dette da?

Samarbeid

– For noen melder den dårlige samvittigheten seg sterkt når det lir mot jul og andre høytider, og da melder de seg til frivillig arbeid. For meg er det viktig å yte en større innsats, samtidig som det gir meg mye å delta, sier Peter Eide.

Han tjener noen få kroner for å ta litt forefallende arbeid på hovedkvarteret og bor billig gjennom organisasjonen.

– Det er her jeg har vennegjengen og bakgrunnen min. Å ha en vennegjeng som har som felles mål å hjelpe andre er jo en god ting, sier Eide.

Boken

Kraft er et samarbeidsprosjekt der bidragsyterne har stilt opp gratis. Tekstene er av Ole Paus, supplert med bibelsitater og andre visdomsord. Fire anerkjente kokker har laget oppskrifter som de mener er supper med kraft i samtidig som at det er velsmakende.

– Jeg synes det har blitt en veldig fin bok, og jeg håper den kan være med på å inspirere og engasjere. Jeg gleder meg til å prøve ut suppene. Som de fleste andre studenter har jeg en liten hybel med begrensede muligheter, men absolutt plass til å lage suppe. Håper mange andre studenter finner noe de liker i boken, sier Eide.

Stolthet

Tilbake i Oslo sentrum: Eide finner bussen der han trodde, men den var ikke lett å finne. Heller ikke for dem som er prisgitt Suppebussen for å få ukens kanskje eneste, varme måltid. Ut av bussen springer frivillige for å opplyse dem som henger i området om at bussen er på plass. Eide tar vant på seg forkleet, og stiller seg bak disken. Han øser opp dagens suppe som er suppelapskaus, og serverer bakover i bussen.

– Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre dette her mye oftere, sier Eide.

Det er ikke ofte han får tid mellom studier og menighetsarbeid.

– Vi blir alltid møtt med takknemlighet og respekt. Jeg tror aldri jeg har møtt mennesker som er så høflige. Det er viktig å ikke dømme disse menneskene fordi de har kommet litt feil ut, sier han.

– Vi har med oss noen som vil ta bilder. Er det greit, eller, spør bussjåføren over høytaleren.

Noen grynter, andre er så utslått av siste rus at de ikke klarer å tenke over stort mer enn å sitte oppreist. En vil at noen skal skygge for ansiktet hans. Det provoserer en annen. Han reiser seg og går bort til han som vil skjule seg.

– Nei, fanken heller! Om alt annet er aldri så ille, så ikke glem at du skal være stolt. Stolt av deg selv, roper han ut i bussen.

Så kan vi ta bildene.

– Jeg har alltid satt Frelsesarmeen veldig høyt, og var ikke i tvil om at jeg ville stille opp da jeg ble spurt. Jeg brukte like godt ferien min på det, jeg, sier kokk Anne-Katrine Aa.

Til daglig jobber hun som kokk i TINE, og er den som inspirerer oss til å spise mer melkeprodukter. Å hoppe av for å gjøre noe som ikke var kommersielt en stund var befriende for Aa.

– Det var veldig moro og engasjerende å jobbe frem mot deadline for boken. I to dager stod vi fire kokkene og jobbet intenst sammen for å skape en bok som både fordrer til glede og engasjement. Jeg mener boken gjør det, og synes dessuten at Ole Paus\' sine tekster er rørende, sier Aa.

– Hva la dere vekt på da dere lagde suppene?

– Det viktigste var å lage en bok som kunne brukes i Frelsesarmeens arbeide. Suppene skal være slik at de gir mye næring for brukerne ute på suppebussene; samtidig skal de være inspirerende og velsmakende for alle andre også.

Peters favorittsuppe

Anne-Katrine Aas Gudbrands suppe

for fire personer:

2 spiseskjeer smør

100 gram bacon i strimler

2 løk, finhakket

2 terninger kjøttbuljong

1,5 liter vann

3 spiseskjeer hvetemel, rørt ut i vann til jevning

150 gram Gudbrandsdalsost

250 gram røkt kjøttpølse i terninger

2 gulrøtter i små terninger

200 gram brokkoli i små buketter

1 teskje sukkerkulør

1 desiliter matfløte

Salt og pepper

Smelt smør. Fres bacon i strimler før du tilsetter løken. Kok opp vannet og buljongterningene og ha det utover baconblandingen. Rist ut mel i kaldt vann og ha det i suppen når det koker. Ta bort skummet med en øse når det koker. Del opp osten i skiver eller terninger, og la dem smelte ned i suppen. Tilsett pølse, gulrøtter og brokkoli. Skru ned varmen. La suppen trekke i cirka fem minutter. Rør inn sukkerkulør for fargen. Smak til med fløte og krydder.