Takk for maten!

Vi har mange måter å tilberede mat på. Vi raker fisk, wokker grønnsaker eller mikrer frosne håndpizzaer. Alle disse tilberedelsesmetodene har det til felles at de skal gjøre maten mer velsmakende. Kun én tilberedelsesmetode har som mål å gjøre maten vondere, men samtidig mer personlig: Å pakke den inn. Mens vi sitter på lesesalen og jobber forringes kvaliteten på den innpakkede maten. Ved lunsjtider er maten klar til å spises. Men ikke av hvem som helst.

Standen til Blindern byttering befinner seg midt på Frederikkeplassen. Klokka er tolv på formiddagen, studenter haster av gårde i alle retninger. Ikke lett å oppnå kontakt. De fleste Universitas foreslår å bytte matpakke med, synes at forespørselen er for intim. Man gir ikke bort matpakker til fremmede, svarer de og snur seg bort i forulempet avsky. Men ikke Anja Nyland Hagen.

– Min matpakke er så trashy at jeg ikke tør stå for den, sier hun, og unnskylder seg med at hun hadde dårlig tid om morgenen.

Medstudent Hilde Stensengs matpakke, derimot, er pakket inn i skinnende aliminiumsfolie og inneholder to skiver. Hun nøler med å bytte den bort i Universitas-pakken, men er likevel ikke helt fjern for tanken. Den som vil etablere kommunikasjon må bruke list.

– Jeg vasket meg på hendene før jeg laget den.

– Hmmm.

– Jeg lover at det ikke er noen buser under pålegget.

– Hmmm.

– Den har ligget i ryggsekken helt siden klokka ni!

– Ok da.

Et øyeblikks skjør kontakt mellom to mennesker oppstår idet Hilde overrekker matpakken sin. Den inneholder to skiver med gulost. Universitas-pakken inneholder én skive med gulost og hamburgerrygg, én med Banos og banan, og én med leverpostei og sylteagurk.

– Den var i hvert fall veldig variert, sier Hilde og ser svært skuffet ut.

Hun liker verken Banos eller sylteagurk. Universitas-pakken var ikke bra nok. Avvisningen er fullkommen. Hilde får sin egen matpakke tilbake. Anja kommer med trøstende ord.

– Skal osten være svett, føles det tryggere med egen svette.