Transinformasjon
Misfornøyd med kroppen din? Enkelte ting er lette å endre på. Andre er vanskeligere. Skifte kjønn, for eksempel.
– Det er veldig hektisk om dagen, sier lederen i Landsforeningen for transseksuelle Tone Maria Hansen.
Hun sitter midt i blant søyler av brosjyrer. Telefonen ringer stadig.
Den voldsomme aktiviteten skyldes seminaret «Transseksuelle i fokus» som arrangeres til helgen. Tone Maria Hansen er selv mann-til-kvinne transseksuell.
– Interessen har vært over all forventning. Det er utsolgt, sier Hansen.
Med seminaret ønsker de å spre informasjon til medisinere, psykologer og andre helsearbeidere.
Hansen ble ferdig med sin operasjon i 1999. Behandlingstilbudet for transseksuelle på Rikshospitalet ble lagt ned i 2000.
– Men vi har stor tro på at behandlingen av transseksuelle nå kommer i gang igjen for fullt, sier Hansen.
Mørk stemme
– Hvor mange er transseksuelle?
– En undersøkelse fra Nederland viser at én av 11 900 er mann til kvinne-transseksuelle, mens én av 30 000 er kvinne til mann-transseksuelle. Noe som klart viser at det er betydelig flere mann til kvinne-transseksuelle som oppsøker hjelpeapparatet, sier Hansen.
– Hvem av de transseksuelle har lettest for å bli integrert i samfunnet?
– Kvinne-til-mann transseksuelle fungerer best og har lettest for å tilpasse seg. De får også best resultat utseendemessig. De er ofte litt lavere enn andre menn, men utover dette kan man som regel ikke se at de er transseksuelle. De får jo mørk og kledelig stemme også. Sånne som meg gjennomgår ikke tilsvarende endringer, sier Hansen med en mørk kvinnestemme.
Kjønnsskifte
– Rikshospitalet får omtrent 40 henvendelser i året fra folk som melder sitt behov for å diskutere en kjønnsidentitetsproblematikk, sier Ira Haraldsen, overlege ved Rikshospitalet og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Hun jobber med en doktorgradsavhandling om kjønnshormonbehandling.
– Hvor mange av de som henvender seg til dere viser seg å faktisk være transseksuelle?
– Rundt 70 prosent, men nå som det blir mer åpenhet rundt dette får vi henvendelser fra flere, gjerne yngre folk med temporære kjønnsidentitetskonflikter som også trenger hjelp, sier Ira Haraldsen.
– Hva skjer med dem som ikke får diagnosen transseksuell?
– Folk med kjønnsidentitetsforstyrrelser har ikke fått det psykoterapeutiske tilbudet de burde hatt, så dette er helt klart noe man må jobbe med. Psykoterapeutene har ikke beskjeftiget seg nok med kjønnsidentitetsproblematikk og pasientene har ikke nødvendigvis en formening om at de kan trenge annen psykoterapeutisk behandling, sier Haraldsen.
Fordommer
Tone Maria Hansen mener forholdene for dem som ikke får tilbud om kjønnskonvertering har bedret seg.
– De får mer hjelp nå. Det som har vært tragedien før er at de som fikk avslag – ofte folk med forskjellige psykoser – ikke fikk annen hjelp, sier Hansen.
– Hva slags fordommer møter dere?
– Det vanligste er at man ikke vet hva transseksualisme er, vi forveksles ofte med transvestitter. For en transvestitt går det på seksualitet, mens det for oss handler om kjønnsidentitet, sier Hansen.
