Matte skaper uhygge

Bent Natvig, professor i Matematikk ved Universitetet i Oslo (UiO)

Hvorfor trenger vi matte?

– Hehe, hvorfor trenger vi matte? Skal vi si det sånn, uten matte stopper Norge.

– Så du mener altså at vi ikke trenger matte?

– Jo, jeg sier jo det, så hvis du vil at Norge skal stoppe, kan vi bare droppe matte. Det går jo i at forskning og annet bruker matte som felles språk, så uten matte kan man ikke formulere kompliserte problemstillinger.

– Med strykprosent på seks av ti på grunnleggende matte ved UiO, er det ikke på tide å la demokratiet tale for seg å like greit legge ned matte?

– Nei, det ville være å legge seg flat. Alle som kan krype og gå må bare skjerpe seg.

– Hvorfor er det bokstaver og rare tegn i matteoppgavene?

– Det går jo nettopp på at matematikk er et abstrakt språk, man trenger spesielle tegn for å utrykke det matematiske språk

– Er X og Y egentlig ukjente? De er da vitterlig de mest brukte bokstavene i matte?

– I elementær matematikk opererer man med x, z og y som ukjente. Og i komplisert matematikk bruker man gjerne greske bokstaver. For oss sannsynlighetsteoretikere og statistikere er de ofte store bokstaver og er da underlagt tilfeldigheter.

– Ja, det virket jo kjempesmart og logisk. Men Lisa er halvparten så gammel som Tom og Per er halvparten så gammel som det igjen. Per er fire år. Hvor gammel er Tom?

– Jeg bytter ut Lisas alder med x, Toms alder med y og Per sin med z, og da finner vi at z = 4 og y =16. Tom er 16.

– Ok, riktig. Hva er den antideriverte av log Sin X² delt på fem ganget med den deriverte av ¼TanX+3 da?

– Dette er ting jeg ikke har drevet med siden jeg var student. Det er ikke sånn du tar på strak arm. Det gidder jeg ikke.

– Når du ikke gidder et så simpelt regnestykke, er det kanskje på tide å vurdere din stilling?

– Min stilling nå er med beina plantet på bordet og fint utsyn over Holmekollåsen, så den stillingen er alt for bra til å forlate.