Studentenes partibarometer:

Studentene rømmer fra et Ap i krise

Høyre er det største partiet blant studentene for første gang siden 2018. Ap gjør sin verste måling noensinne.

Publisert Sist oppdatert

Dette er tallene:

  • Rødt: 9,8%

  • SV: 19,8 %

  • AP: 15,7 %

  • SP 4,4 %

  • MDG 7,0%

  • KRF: 2,6 %

  • Venstre 6,9 %

  • Høyre: 21,4 %

  • FRP: 10,3 %

  • Andre partier 2,1%

tEt drøyt år etter forrige stortingsvalg er studentenes tale klar: studentene ville kastet regjeringen om det var stortingsvalg i morgen.

Arbeiderpartiet gjør sin dårligste måling hos studentene noensinne, med kun 15,9 prosent oppsluting. Høyre bykser frem og er større enn regjeringen til sammen med en oppslutning på 21,4 prosent. Det viser en partimåling gjennomført av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

Krisemåling for Ap

Partisekretær Kjersti Stenseng vedgår at Ap sine tall er urovekkende. – Jeg vil jo først si at det er en veldig dårlig måling for oss, og vi har en stor jobb i å mobilisere tillit rundt politikken og regjeringsprosjektet vårt, ikke minst da mot studenter.

I fjorårets partimåling fikk Arbeiderpartiet hele 24,5 prosent av studentenes stemmer. Dagens 15,9 prosent er dårlig nytt for Arbeiderpartiet som for tida står i en velgerkrise. Oppslutningen er historisk lav, og i Dagsavisens novembermåling får de kun 16,9 prosent av stemmene.

Samtidig som folk merker at økonomien deres blir dårligere, er regjeringens tiltak myntet på langsiktighet, sier Stenseng. Deres hovedmål er å stoppe prisvektsten og rentestigningen, det er ikke noe folk merker på lommeboka over natta.

Hun mener den lave oppslutningen både har å gjøre med at regjeringen selv må være tydeligere på hva de gjør, og det at folk er litt utålmodige.

Studentenes partimåling

  • “Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemt på?”

  • Partimålingen er gjennomført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

  • Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 26. september - 12. oktober i år.

  • 1002 studenter svarte på undersøkelsen.

  • Respondentene er blant et landsrepresentativt utvalg ved norske universiteter og høgskoler.

Kilde: NSO, Sentio

Studentene i så måte. Universitas har denne høsten skrevet flere saker om studenters trange økonomiske situasjon.

Leder av NSO Maika Marie Godal Dam har gjentatte ganger kritisert regjeringen for å ikke øke studiestøtta, som har stått mer eller mindre stille i lang tid. Regjeringen foreslår imidlertid å justere basislånet opp med 328 kroner i måneden, i sitt forslag til statsbudsjett. Det er ikke nok, mener Godal Dam.

Når konfrontert med påstanden om at studenter er skuffet, uttrykker partisekretæren forståelse for studentenes situasjon.

– Jeg tror at mange studenter har det veldig tøft nå, og skulle gjerne sett at det hadde kommet mer.

Ap må nok gi folk tydeligere svar på de problemene samfunnet står overfor

Johannes Bergh, valgforsker ved ISF

Hun mener likevel regjeringen har levert, og viser til forslag i statsbudsjettet: strømstøtte, bygging av studentboliger, og et løft for psykisk helse. Stenseng trekker også frem økningen av basislånet, men innrømmer at det ikke var spesielt mye per student. Hun understreker at de tøffe tidene gjør det vanskelig å komme med de store lovnadene. – Akkurat nå må vi stramme inn og bruke mindre penger. Tida vi står i nå er ikke tida for å love de store økningene.

Høyre høster stemmer

Og bordet er med det snudd. Fra å være fjorårets store taper blant studentene med bunnmålingen 10,4 prosent, får Høyre 21,4 prosent denne høsten.

For første gang på over fire år er de størst blant studentene. Nestleder i høyre og tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim skriver i en mail at det er hyggelig å høre at Høyre er det største partiet blant studentene. Han sender også et stikk i retning regjeringen.

“Målingene den siste tiden kan kanskje tyde på at folk opplever en regjering som ikke forstår helt vanlige folks bekymringer og usikkerhet”.

Asheim omtaler Høyre som et studentparti og skriver at studentene er viktige for dem. Videre nevner han bygging av studentboliger og innføring av 11 måneders studiestøtte som noen av tiltakene Høyre gjorde for studentene da de selv satt i regjering.

Fra å være fjorårets store taper blant studentene med bunnmålingen 10,4 prosent, får Høyre 21,4 prosent denne høsten.
Fra å være fjorårets store taper blant studentene med bunnmålingen 10,4 prosent, får Høyre 21,4 prosent denne høsten.

Hva skyldes Høyres suksess, sammenlignet med fjorårets krisemåling? – I Norge har vi to styringspartier, Arbeiderpartiet og Høyre. Når Arbeiderpartiet sliter, så er det kanskje Høyre som er alternativet som styringsparti.

Johannes Bergh er valgforsker og forskningsleder ved institutt for samfunnsforskning. Han mener at Høyre tjener mye på å sitte litt stille i båten. Det at regjeringspartiene sliter, gjør følgelig at opposisjonen får en del velgere litt gratis. Selv tror ikke Bergh det er Høyres egen studentpolitikk som forklarer oppgangen.

– Ja, jeg er sikker på at hvis vi hadde hatt en representant fra Høyre her, så ville vedkommende kommet med en lang liste over ting de har kommet med, men jeg tror de først og fremst har tjent på å være i opposisjon.

Studentene speiler samfunnet

Tendensen er altså den samme blant studenter som den øvrige befolkningen. Generelt bemerker valgforsker Bergh seg at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet går kraftig tilbake.

– Studentene lever også i samfunnet. De blir påvirket av det som skjer mer generelt, og det er en trend at regjeringspartiene går kraftig tilbake.

Bergh mener derfor at den fremste årsaken til at regjeringspartiene gjør det så dårlig på målingen, er den samme som i samfunnet sett under et.

– Jeg tror det overordnede bildet er at regjeringspartiene sliter, kanskje på grunn av ulike kriser vi befinner oss i, og velgerne kanskje ikke opplever at regjeringen er tydelig nok i håndteringen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Gratis velgere</span>: Valgforsker ved Instiutt for samfunnsforskning Johannes Bergh mener Høyre tjener mye på å sitte litt stille i båten.
Gratis velgere: Valgforsker ved Instiutt for samfunnsforskning Johannes Bergh mener Høyre tjener mye på å sitte litt stille i båten.

En annen forskjell ved årets måling sammenlignet med fjorårets er at det i år var langt flere som svarte at de ikke visste hva de ville stemme. Hele 19,1% svarte dette, sammenlignet med 6,2% i fjor. Bergh mener at det heller var fjorårets tall som var unntaket, og at årets tall er mer normalt. I fjor var det nemlig valgår.

Når man gjennomfører undersøkelser rett etter et valg så har folk tenkt igjennom hva de ønsker å stemme på. Han tilbakeviser heller ikke at også studentsaker kan ha hatt en innflytelse på resultatene i meningsmålingen. I likhet med andre grupper i samfunnet er studentene opptatt av egne kår.

Bergh mener noe av grunnen til SV sin høye oppslutning i målingen kan forklares ved dette. De har stått utenfor regjeringen og med det kunnet stå mer prinsippfast på sine kjernesaker. Derfor opplever kanskje flere studenter at de kjemper deres sak mener valgforskeren.

SV-Freddy jubler

– Jeg må jo legge til et hurra over tallene, da. Hurra!

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Økt studiestøtte</span>: SV's alternative statsbudsjett foreslår de å øke og feste studiestøtta til 1,4 G (grunnbeløpet i folketrygden), som vil bety 2000 kroner ekstra å rutte med i måneden for studenten
Økt studiestøtte: SV's alternative statsbudsjett foreslår de å øke og feste studiestøtta til 1,4 G (grunnbeløpet i folketrygden), som vil bety 2000 kroner ekstra å rutte med i måneden for studenten

Stortingsrepresentant for SV og medlem av utdannings- og forksningskomitéen Freddy André Øvstegård (27) jubler over målingen. SV får nemlig 19,8 prosent av stemmene, tilsvarende fjorårets måling. I fjor ville en av tre studenter stemme SV eller Rødt. I år får de to partiene 29,6 prosent av stemmene.

De rødes oppslutning holder seg stabil hos studentene. Øvstegård mener dette har å gjøre med at SV setter saker studenter er opptatt av høyt. Han sier studenter er en viktig velgergruppe for SV, og at det følgelig er viktig for dem å innfri studentenes forventninger.

Partiet sitter nå i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett i oktober. I SV sitt alternative statsbudsjett foreslår de å øke og feste studiestøtta til 1,4 G (grunnbeløpet i folketrygden), som vil bety 2000 kroner ekstra å rutte med i måneden for studenten. Langsiktig sier han at de vil øke den til 2G.

– Er dette noe dere kommer til å prioritere?

– Hele vårt alternative budsjett er grunnlaget for forhandlinger for SV, men det er klart at dette er en viktig sak for oss, sier Øvstegård.

FrP stiger

Også Fremskrittspartiet (FrP) kan si seg fornøyd med målingsresultatet. 10,3% er så langt deres høyeste oppslutning i studentenes partibarometer.

Ifølge Bergh er regjeringens nedgang den viktigste årsaken til dette. Samtidig påpeker han at partiet ofte har gjort suksess på å bryte litt hva som anses politisk korrekt. Han nevner også at Frp har gjort det godt hos unge menn de siste årene og at de gjorde et veldig godt skolevalg for et år siden.

Skolevalget er noe som også partileder i FrP Sylvi Listhaug trekker frem i en e-post til Universitas. Hun skriver at det alltid er hyggelig med gode målinger, men at hun ikke er overrasket over at partiet nå løfter seg blant studentene.

“Vi ser også på andre meningsmålinger i det siste at FrP har høyere oppslutning blant unge velgere” skriver Listhaug.

På spørsmål om hva FrP ønsker å gjøre for studenter, svarer hun at studenter må få lov til å være studenter. – Den viktigste kampen for FrP fremover vil være å legge til rette for at studenter kan fokusere på studiene, ikke slite seg ut med flere deltidsjobber for å få endene til å møtes.

Partiet vil øke studiestøtten, uten at de gir et konkret tall på hvor mye, innføre økt frikortgrense og høyere inntektstak hos lånekassen, slik at det blir lønnsomt for dem som ønsker å jobbe ved siden av studier.

Veien fremover

Partimålingen er gjennomført i underkant av et år før neste kommune- og fylkesvalg. Neste stortingsvalg er i 2025. Valgforsker Bergh mener det spesielt er én ting partiene bør fokusere på fremover, dersom de ønsker å kapre seg flere studentstemmer når vi går til urnene om tre år.

– Jeg tror at klima og miljøsaken er det viktigste i vår tid. Viktigere enn utdanningspolitikk og andre studentsaker, samtidig som det også selvfølgelig er viktig. Om Arbeiderpartiets skute skal snus, har han følgende tips:

– Ap må nok gi folk tydeligere svar på de problemene samfunnet står overfor. Det er ikke det at partiet ikke har politikk, men jeg tror ikke velgerne helt har oppfattet hvilken retning landet går i under et Ap-styre.

Leder av NSO Maika Marie Godal Dam stemmer i.

– Jeg tror mange studenter er skuffet over ikke å ha fått det de er blitt lovet, og derfor også kanskje svarer annerledes nå enn forrige gang de fikk spørsmålet om hva de ville stemt, sier hun.

Godal Dam påpeker at vi lever i en tid hvor ting rundt oss blir dyrere, samtidig som studentene alt lenge har sagt at studentøkonomien er for dårlig. Hun mener kombinasjonen av en stadig trangere økonomi, kombinert med en følelse av å bli nedprioritert av regjeringen, påvirker hva studentene stemmer.

Tidligere har NSO-lederen uttrykt stor misnøye over at studentene i årets statsbudsjett kun får 328 kr mer å rutte med i måneden.

Hun advarer partiene om å velge bort studentsaker, og minner om omfanget på velgergruppen de utgjør.

– Vil partiene tiltrekke seg noen av de 300.000 studentene som finnes, må vi se at de begynner å levere på de sakene som er viktige for studentene.

Powered by Labrador CMS