NYTT PENSUM: – Greta Thunberg er spesiell, sier professor i idéhistorie Reidar Aasgaard. Her sammen med PhD-stipendiat Thomas Brodahl.

UiO lanserer nytt emne:

Hva har Jesus, blitzerne og Greta Thunberg til felles?

Greta Thunberg skulle egentlig vært på skolen da hun kjeftet på dresskledde voksne under FNs klimakonferanse i fjor. Nå kan du studere henne og andre unge opprørere.

Publisert Sist oppdatert

– Det er noe med Greta Thunberg og barn generelt som evner å se ting klart og ukomplisert. For barn er det enten eller, enten kan man leve på jorda, eller ikke. Det er så klart man får det, sier filosofistudent Thea Thori Kogstad.

Hun er en av dem som tar det nye emnet, «Unge opprørere – fra antikken til Greta Thunberg», ved Universitet i Oslo (UiO). Emnet går på både bachelor- og masternivå, og gir et idéhistorisk perspektiv på barn og ungdoms samfunnsrolle.

– Jeg synes emnet umiddelbart så spennende ut, fordi det handler om barn. Jeg synes barn er kule. Greta Thunberg er kul, sier Kogstad.

SPENT: Student Thea Thori Kogstad gleder seg til å ta det nye emnet. – Greta Thunberg er kul, sier hun.

Lange historiske linjer

Det nye emnet tar for seg lange historiske linjer, med fokus på noen perioder og skikkelser som opp gjennom historien har protestert og gjort opprør.

– Allerede i antikken opponerte den yngre generasjonen mot den eldre generasjonen, sier emneansvarlig og professor i idéhistorie Reidar Aasgaard.

Emnet legger særlig vekt på hvordan ungdom blir oppfattet og forstått.

– Mitt fokus har vært på politiske bevegelser, og hvilken rolle ungdom har hatt i de radikale politiske bevegelsene på slutten av 1800- og utover 1900-tallet. Dette er en periode hvor man ser at ungdom fikk en ny form selvstendighet, forteller medansvarlig og PhD-stipendiat Thomas Brodahl.

Les også: Et genetisk blikk på rasisme

Aasgaard og Brodahl nevner både middelalderske helgener, Jeanne d’Arc og Jesus, samt arbeiderbevegelsen, blitzerne og studentprotestene i 1968 som eksempler på temaer som vil tas opp i emnet.

– Noe av poenget med emnet er å vise at det har vært en linje i historien som kan ligne mye på det vi ser i dag. Greta Thunberg er spesiell. Med henne dreier det seg om miljø- og klimautfordringer som er mer av nyere dato, i hvert fall med det alvoret som er nå, sier Aasgaard.

For barn er det enten eller, enten kan man leve på jorda, eller ikke.

Thea Thori Kogstad, filosofistudent

– Det handler om å ta barn på alvor

Gjennom historien har man forstått barn og ungdom gjennom voksnes vurderinger, mener Aasgaard.

– Vi vil vise hvordan de i mange situasjoner har blitt dysset ned, bagatellisert eller til og med latterliggjort av de voksne. Dette er en historie som har gjentatt seg mye, sier han.

Kogstad mener at dette er særlig relevant i vår tid, med Greta Thunberg og skolestreik-bevegelsen:

– Det handler om å ta barn på alvor. Vi ser jo et barneopprør nå, og det handler om å forstå hva det er. Når så mange barn som skriker om hjelp, handler det om å ta de på alvor, sier Kogstad.

Vil inspirere ungdom

Det er ikke forsket mye på barn- og ungdomsprotest og motstand opp gjennom historien, og både Aasgaard og Brodahl gleder seg til å sette i gang:

– Jeg tror det er en styrke i å kunne se hvordan denne typen engasjement har påvirket samfunnet i stor grad tidligere. Det kan være både motiverende og inspirerende for dagens samfunnsengasjerte ungdom, sier Brodahl.

Undervisningen starter allerede denne uken, på digitale flater riktignok.

Og så Kogstad er spent:

– Jeg gleder meg veldig. Jeg tenkte å gå å kjøpe noen bøker nå, sier hun smilende.

Les ukens nyhetskommentar: En institusjon på villspor

Powered by Labrador CMS