Krever mer: Det trengs flere som tilbyr rettshjelp til studenter, mener stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV). Han vil bringe mer enn lovtekster til biblioteket, aller helst en advokat.

Student, kjenn din rett:

Vil ha advokat på bibliotek

Pågangen er stor for organisasjoner som tilbyr studenter rettshjelp. Andreas Unneland i SV foreslår mer lavterskel rettshjelp.

Publisert Sist oppdatert

I disse dager flytter unge fra fjernt og nært til Oslo by for å ta fatt på studiene. Flere skal tegne kontrakter meg utleiere for første gang.

Det skaper økt pågang hos organisasjonene som tilbyr rettslig veiledning.

– Det er vanskelig å navigere seg rundt lover og regler i samfunnet.

Det sier stortingsrepresentant i juskomitéen Andreas Sjalg Unneland (SV) på telefon til Universitas.

Juss på biblioteket

Unneland tror de fleste studenter har hørt om utydelige leieforhold og kontrakter. Instagramkontoen @min_drittleilighet, drevet av aktivistkollektivet Reduser husleia, deler stadig bekymringer innsendt fra studenter og unge som erfarer alt fra dårlig standard på leiligheten, til problemer med kontrakter og utleier.

Det studentdrevne tilbudet for rettshjelp, Jussbuss, støtter forslaget til Unneland.

Unneland i SV etterlyser nå bedre rettslig hjelp for studentene.

– Vi ønsker å få på plass en ordning som tilbyr juridisk hjelp raskt, hvor du kan møte opp på et kontor og spørre om hva som helst av juridisk karakter, sier han.

Unneland mener biblioteket kan være et godt sted å starte. Han ser for seg at det kan sitte en advokat på universitetsbibliotekene, som studentene kan henvende seg til for rettslig veiledning.

– Det er ikke opp til frivilligheten å løse det problemet.

Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for SV

Et lignende pilotprosjekt ble utprøvd under den rødgrønne regjeringen for ti år siden, kalt “Førstelinjerettshjelp”. Da tilbød man lavterskel rettshjelp i 40 kommuner. Evalueringa av prosjektet viste at ordningen hjalp mange med juridiske spørsmål, og fikk dem over en lav terskel.

– Dette er særlig viktig for studentene, sier han og viser til blant annet LO sin sommerpatrulje som besøkte 4000 arbeidsplasser i sommer. Det ble funnet brudd på arbeidsmiljøloven på halvparten av arbeidsplassene.

Han mener unge og studenter er særlig sårbare i arbeidslivet og på leiemarkedet fordi de ikke kjenner til rettighetene sine.

I følge Hurdalsplattformen, vil regjeringen igangsette et lignende pilotarbeid for “økt tilgang til statlige tjenester (...) og kort vei til tjenester som juridisk rådgivning gjennom etableringen av lokale servicetorg”.

Det er ennå ikke gjennomført. Unneland etterlyser at Regjeringen påbegynner arbeidet.

Press på studentorganisasjonene

Studentene i Oslo kan få rettslig hjelp hos de studentdrevne organisasjonene Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Jussbuss. Unneland understreker at organisasjonene gjør en viktig jobb, men mener vi ikke bare kan belage oss på frivilligheten.

– Vi vet at kapasiteten er fylt opp det, og at der ikke er tilbud over hele landet, sier Unneland.

Med flere lavterskeltilbud, lik det han ønsker, tror han det tas et viktig skritt for å sikre rettslig hjelp til studenter.

– Det er ikke opp til frivilligheten å løse det problemet, sier Unneland.

Støtter flere lavterskeltilbud

Pågangen er nemlig stor hos organisasjonene som tilbyr studentene rettslig hjelp. Jussbuss er er drevet av jusstudenter og tilbyr rettshjelp til studenter. De merker spesielt pågangen når studenter flytter og tegner nye leiekontrakter om høsten.

– Særlig nå i august og september, når det er mange som flytter og begynner å studere, hvor det er stor pågang for å finne leiligheter.

Det sier Martine Heyderdahl Mellbye i Jussbuss på telefon til Universitas.

Jussbuss erfarer at utleiere tar nytte av det pressede leiemarkedet.

Det er spesielt depositum de erfarer at mange studenter har problemer med.

– Det er mange som ikke er klare over at depositumet skal stå på en sperret konto i leietakers navn. Oftest oppstår det ikke problemer, men det kan skje at utleier mener at boligen er for dårlig vasket eller tilbakelevert i dårlig stand, sier Mellbye.

Dermed kan det bli vanskelig å få tak i depositumet, ettersom det allerede står på utleiers konto.

Mellbye er enig med Unneland i SV om at studenter trenger bedre rettshjelp.

– Særlig i husleiespørsmål. Vi etterstreber at vi skal være et godt tilbud, men det er begrenset hva slags kapasitet vi har.

Mellbye mener ikke dagens tilbud i Oslo er dårlig, men heller ikke tilstrekkelig.

– En lavterskel førstelinjetjeneste er noe Jussbuss stiller seg bak. Hvis det er en ordning universitetet kunne hatt, hadde det vært helt fantastisk, sier Mellbye.

Også hun erfarer at studenter ikke er kjent med rettighetene og pliktene de har i leieforhold.

Jussbuss sine råd for å unngå å havne i rettsklemma

  1. Skriftlig leiekontrakt. Vi anbefaler alle å ha en skriftlig leieavtale som sikrer bevis og sier hva som gjelder i ditt leieforhold. Du kan når som helst kreve å skrive en skriftlig avtale, dersom du ikke har det.
  2. Sjekk alltid kontraktens varighet. Man kan avtale om den skal være tidsbestemt eller tidsubestemt. En tidsbestemt opphører automatisk, mens en ubestemt fortsetter å løpe til man sier den opp.
  3. Sørg for at du har et lovlig depositum. Det følger av husleieloven at depositumet må settes inn på en sperret konto i leietakers navn. Dette er den eneste lovlige måten. Hvis det er betalt kontant eller til huseiers konto, er det ulovlig.
  4. Dokumenter leilighetens stand ved inn- og utflytting. Dokumenterer feil og mangler ved inn og utflytting sammen med utleier. Vi anbefaler skriftlig protokoll, men det kan også være fint å ta bilder.

  5. Husk å gi utleier beskjed dersom du oppdager mangler eller feil i boligen. hvis du ønsker å kreve noe av utleier som følge av mangelen, så oppstiller husleieloven krav om at du sier fra innen rimelig tid, altså så fort som mulig. Du har også en meldeplikt overfor utleier for skader som oppstår underveis i leieforholdet.

  6. Strøm, som er særlig relevant i disse tider. Vær bevisst ordningen du har for innbetaling av strøm. Dersom det ikke er inkludert i leien, er det to andre muligheter. Du kan tegne ditt eget strømabonnement, eller så kan du betale tillegg direkte til utleier.

  7. Leie. Hvor mye du skal betale står som oftest i leiekontrakt. Det er regler for når utleier kan øke leien, som da er hvis ikke du og utleier har inngått en avtale om høyere leie. Men uten en felles avtale, er det andre regler som gjelder.

  8. Ha en god dialog med utleier. Det kan være konfliktdempende, du og utleier står fritt til å avtale noe annet, så lenge det ikke er til ulempe for deg som leietaker.

  9. Kilde: Jussbuss

Powered by Labrador CMS