Slik vil regjeringen endre opptakssystemet

– Det er et puslete forslag, mener leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther.

Fredag la regjeringen fram en ny modell for opptak til høyere utdanning og profesjonsutdanningene.

– I dag har vi regler som fører til at unge bruker for lang tid på å komme i gang med studiene. Nå tar vi tak i disse utfordringene, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i en pressemelding.

NSO-lederen syns endringene er skuffende. Hun forventet mer. 

Fjerner tilleggspoeng

Statsminister Jonas Gahr Støre er uenig med Sæther.

– Opptaksregelverket har blitt uoversiktlig og komplisert, sa han under NSO sitt landsmøte.

Han mener den nye modellen ikke er puslete, men heller handlekraftig og ambisiøs.

Regjering foreslår blant annet å:

• Fjerne alderspoeng.

• Fjerne tilleggspoeng for høyere utdanning, fagskoleutdanning og folkehøyskole.

• Fjerne tilleggspoeng for fremmedspråk på videregående.

• Erstatte kjønnspoeng med kvoter

Regjeringen går også inn for å styrke profesjonsutdanningene. Blant annet ved å fjerne noen karakterkrav på sykepleierutdanningen.

Beholder poeng for førstegangstjeneste og realfag

I dag kan du maksimalt få 14 tilleggspoeng. Regjeringen mener det bidrar til kunstig høye poenggrenser. De ønsker derfor å fjerne alle, bortsett fra noen få.

Både realfagspoeng og poeng for militærtjeneste består, men halveres. Altså vil du få to poeng for realfag, opp mot dagens fire poeng, og ett poeng for førstegangstjeneste.

– Realfagspoeng er viktig for å videreføre den kompetansen, sier Støre.

Han påpeker også at regjeringen ønsker å øke antall vernepliktige i forsvaret.

– Det er en del av samfunnssolidariteten at vi opprettholder de poengene.

Med den nye opptaksmodellen vil man maksimalt kunne få tre tilleggspoeng. 

– Folk er mer enn karakterer

NSO er skuffet over forslaget

– Her hadde regjeringen muligheten til å gjøre skikkelige endringer, sier NSO-leder Sæther.

Hun vil gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig og finne alternativer til karakterbasert opptak.

– Vi mener man skal legge karakterer til grunn, men også andre ting. For eksempel arbeidsrelevant erfaring eller prøver.

Sæther trekker frem Politihøgskolen og Arkitekthøgskolen som eksempler. Der har de prøver man må ta for å komme inn.

– Folk er mer enn karakterene de har fra videregående, sier hun.

Nei til opptaksprøve

Opptaksutvalget har tidligere foreslått å begrense muligheten til å forbedre karakterene fra videregående og heller innføre en nasjonal opptaksprøve. 

Det avslo regjeringen. De ønsker heller å videreføre dagens ordning. Det betyr at man fortsatt skal kunne ta opp fag for å forbedre karakterer.

– Det må være et prinsipp i vårt samfunn at man skal få en ny sjanse, sier Støre.

Nå skal forslaget inn til Stortinget for å behandles.