– Utdanningsfiendtlig

– Fjorårets budsjettkutt i sektoren for universitetet og høgskoler strider mot regjeringens mål om å satse på utdanning, sier Per Anders Langerød, påtroppende leder i Norsk Studentunion.

Han er skuffet og provosert etter at revidert nasjonalbudsjett tirsdag formiddag ble offentliggjort, uten at noe av høstens kutt i høyere utdanningssektoren på 275 millioner kroner ble tilbakeført.

– Regjeringen godkjenner nå det utdanningsfiendtlige budsjettet, tross massive protester. Det er ingenting nytt under sola for studentene. Studentbarnehagene er for eksempel fortsatt trua og har en usikker framtid, til tross for at 22 prosent av studentene har barn

Langerød savner en helhetstenkende pengebevilgning fra regjeringen, og uttrykker sin bekymring over regjeringens generelle dårlige fokus på høyere utdanning.

– Regjeringen ønsker å nå klimamål og helsesektoren skal styrkes, men det forutsetter god forskning. De må se hvor viktig forskning er, sier han.

– Tynnslitt tillitt

Nestleder i Velferdstinget, Sten Mcneil Ånnerud, er skeptisk til at regjeringen i denne omgang velger å foreta et løft for barnehagene og grunnskolene i stedet for å satse på utdanning.

– Kunnskap på alle nivåer burde bli prioritert. Hadde regjeringen klart det, ville de sendt signaler om at de tar høyere utdanning og forskning på alvor. Tillitten til regjeringen på dette punktet begynner å bli nokså tynnslitt, sier han.

Ånnerud er også lite imponert over skjebnen til studentbarnehagene.

– Vi er skuffet over at de sterke signalene som ble blitt gitt i etterkant av fjorårets statsbudsjett ikke er blitt tatt til følge, for eksempel om å tilbakeføre de resterende fem millionene til studentbarnehagene, sier han.

Forskning halter

Også når det gjelder forskning er reaksjonene i beste fall lunkne.

– Her er det ikke snakk om å være i hvilemodus. Man har slått av hele maskinen for forskerutdanning og forskningsbasert undervisning, sier Bjørn Øgaard, leder i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo.

Han er bekymret over mangelen på midler til forskning i det reviderte budsjettet, og mener det er et stort behov for rekruttering av forskere.

– Jeg ser lite i dagens situasjon som tyder på at regjeringen tar dette på alvor, og man kan lure på om studentene blir fristet til å satse på en forskningskarriere, sier Øgaard.

Ingen grunn til bekymring

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth (SV), påpeker at det ikke var noen grunn til å forvente store endringer i det reviderte nasjonalbudsjettet. Han synes heller ikke at det er noen grunn til å bekymre seg over forskerrekrutteringen.

– Rapporten som NIFU-STEP offentliggjorde denne uken viser at forskerrekrutteringen er i balanse gitt dagens forskningsinnsats, men vi har ambisjoner om opptrapning. Vi ser sammenhengen mellom rekruttering, stipender og forskning i offentlig og privat sektor.

Maurseth mener forrige høsts kutt i universitets- og høgskolesektoren må ses i et større perspektiv.

– Bevilgningene til denne sektoren har hatt økt fra 14 til 21 milliarder de siste årene. Vi har nettopp gjennomført en omfattende kvalitetsreform. I løpet av året vil vi gjennomgå erfaringene med kvalitetsreformen, og da skal vi se på studietilbudet, studentvelferden og lånekassen. Denne regjeringen har et sterkt fokus på høyere utdanning, sier han.