Stort skille mellom bygd og by

– Jeg vurderte å gå teknikk og industriell produksjon. Da kunne jeg gå videre på kjemiprosess, hvor man tjener masse cash. Det er ganske lønnsomt å jobbe på hydrofabrikken i nabokommunen.

Men Sveinung Sandal (21) fra Sogndal, i Vestland fylke, tok i stedet et valg som skilte seg ut i bygda. Han valgte studiespesialiserende på videregående og flyttet til Oslo for å studere musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

En ny rapport fra SSB bekrefter at dette var et utypisk valg for en som Sandal.

Tallene viser at at en klar overvekt av studenter fra distriktskommuner velger yrkesfaglig retning på vgs., mens det er omvendt for studenter i sentrale strøk (se faktaboks).

– Ja, det er jo et flertall av yrkeselever i Sogndal, sier han når Universitas møter ham på Blindern. Begge foreldrene til Sandal har høyere utdanning. Dette tror han påvirket eget karrierevalg. I dag skiller Sandal seg ut fra sine tidligere klassekamerater ved å være en av de få som studerer:

– Vi hadde vgs-reunion i sommer, og da tror jeg det kun var fire stykker jeg snakket med som fortsatt studerte.

– Ut av hvor mange?

– Kanskje sånn 100.

Han understreker at han ikke vet de nøyaktige tallene, men at en betydelig andel hadde droppet ut av studiene. Dette tror han kan skyldes at mange, spesielt guttene, er skoleleie, i tillegg til at det å studere er et stort valg å ta for folk i distriktene, da de ofte er nødt til å flytte fra hjemstedet sitt først.

Miljøet har stor betydning

Elisabeth Hovdhaugen er sosiolog og jobber som utdanningsforsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I likhet med Sandal påpeker hun at distriktsungdom kan ha en høyere terskel for å studere, da de i flere tilfeller er nødt til å flytte fra hjemkommunen – ikke bare for å studere, men også for å gå på vgs.

Hovdhaugen mener at utdannings- og yrkesvalgene ungdommen tar, avhenger av hvilke muligheter de opplever å ha. Dette avhenger igjen av flere faktorer, som hva slags utdanningsbakgrunn deres foreldre har:

– Siden jeg og mannen min har høyere utdanning, tenker barna våre at de også skal gå på universitetet. De reflekterer ikke over andre yrkesmuligheter, og det har å gjøre med at man lager sine egne begrensninger i livet i forhold til hva man ser, sier hun på telefon til Universitas.

Hovdhaugen tror yrkesfag har en annen status på bygda enn i byen. Det kan være en medvirkende årsak til at flere ungdommer fra distriktene velger denne retningen:

– Jeg tror yrkesfaglige utdannelser har en helt annen status i distriktene, altså at det har høyere status helt enkelt.

Forskjeller skyldes ulike jobbmuligheter

Hvilke jobbmuligheter som finnes i lokalmiljøet, er en annen faktor som påvirker mulighetene ungdommen tenker de har. Dette kan også forklare skillet mellom menn og kvinner hva gjelder høyere utdanning:

– Hvis du bor i en liten kommune og ønsker å fortsette å bo der, så har du jo lyst til å orientere deg mot yrker og yrkesveier du ser finnes i nærheten. Da er det kanskje nærliggende å velge yrkesfag, fordi det kan gi deg en lokal jobb, sier Hovdhaugen.

– Og her er det også ganske store kjønnsforskjeller. Det vil si at den muligheten kanskje i større grad er til stede for gutter enn for jenter.

Forfatter og leder av Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, tror også at skillet mellom kvinner og menn kan skyldes ulike jobbmuligheter:

«Kjønnsforskjellen skyldes nok i stor grad at mange av de tradisjonelle yrkesveiene for faglærte og ufaglærte på bygda er «opptatt» av menn. [...] De typiske kvinneyrkene, innen oppvekst, utdanning og helse krever mer formell utdanning», skriver han til Universitas på e-post.

Kommer mennene dårligst ut?

Men det er mennene som kommer tapende ut, ifølge SSBs undersøkelse.

Konklusjonen er at menn, og spesielt menn fra distriktet, kommer dårligere ut på nesten alle indikatorer studert i artikkelen. Hovdhaugen mener likevel ikke at mennene trekker det korteste strået:

– Det finnes studier som viser at det ikke er sånn at gutta taper økonomisk på dette. Hvis man ser på hva de tjener, så er det ikke så store forskjeller. Da kan det faktisk hende at det går bedre med mennene.

Marsdal mener heller ikke at rapporten gir grunn til bekymring for distriktguttas ve og vel:

«Det eneste oppsiktsvekkende i denne studien, er at SSBs skribent presterer å legge til grunn at den som ikke fullfører høyere utdanning alltid «kommer dårligere ut». Sett at en 20-åring i Troms begynner på sykepleierstudiet, men så får han hyre som fisker og tjener nå mer enn en nyutdannet sykepleier. Tror du han føler at han «kom dårligere ut»?»