Eksplosiv vekst i studielån

Antall studenter med høye studielån har økt kraftig de siste årene, viser tall Universitas har hentet inn. Mens gjennomsnittlig studielån etter endt utdanning var på 180 000 kroner for 2004-studentene, lå det samme tallet på 220 000 i 2008. I tillegg var det bare rundt 10 prosent av studentene som lånte over 300 000 kroner for fem år siden. I fjor hadde andelen steget til hele 23 prosent.

Bachelorgradens fallitt

Velferdsansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Ingjerd Lindeland tror økningen i studiegjeld kommer av bachelorgradens svake stilling, slik at flere føler de må ta mastergrad. I vår skrev Universitas at 8 av 10 bachelorstudenter har ambisjoner om å ta master.

– Det er ingen hemmelighet at stadig flere tar master. Bachelorgraden oppleves i mange situasjoner ikke tilstrekkelig lenger, sier Lindeland.

Hun tror også at lav studiefinansiering paradoksalt nok kan gjøre at lånene blir høye.

– Fordi studenter må jobbe ved siden av studiene, kan studenter bli forsinket i studieforløpet, og dermed ende opp med høyere studielån. Hvis studenter får mer penger, har de tid til å jobbe med studiene, og færre vil stryke på eksamen, sier Lindeland.

– Litt grunn til bekymring

NSU har lenge jobbet med å øke stipendandelen fra 40 til 50 prosent. De får støtte fra Dag Jørgen Hveem, studierektor ved Institutt for regnskap, revisjon og jus på BI.

– Studiestøtten burde vært høyere, og hatt høyere stipendandel. Da kunne det blitt en finansiering som faktisk er mulig å leve av, uten av det blir for mye arbeid ved siden av. Men begrenset, relevant arbeid er jo av det gode, sier Hveem.

Han mener enkelte utdanningsgrupper har grunn til å se litt dystert på en gjeldstung framtid.

– I utdanningene innenfor økonomi, jus eller ingeniør, hvor utsiktene er brukbare, er det ingen grunn til bekymring. Derimot har studenter innen eksempelvis historie, sykepleie og lærerutdanning litt større grunn til bekymring, sier Hveem.

– Men all utdannelse er bedre enn ingen utdannelse i det hele tatt. Ikke bare på grunn av kroner og øre, men større sannsynlighet for gode, meningsfylte jobber, sier Hveem.

Han råder studenter til å ikke jobbe så mye ved siden av at studiene får lide.

– Å fullføre på normert tid og heller akseptere den studiegjelden man får, er bedre enn å jobbe mye ved siden av studiene og bruke lengre tid, sier Hveem.

Kredittkort er verst

Økonomen Hallgeir Kvadsheim, kjent fra TV3-programmet Luksusfellen, synes ikke studenter trenger å bekymre seg for studielånet – så lenge det er det eneste lånet en har.

– Det er de andre lånene som kan ødelegge for nyutdannede studenter, for eksempel kredittkortlån eller førstehjemlån. Det er sjelden studielånet som skaper de største problemene for studentene, siden det er det beste lånet du kan skaffe deg, sier Kvadsheim.

Han sier også at vi nå er inne i en god periode, siden studielånsrenten er så lav.

– Men kommer det en dårlig periode, kan studielånet bli et problem for noen, sier han.

Kvadsheim tror at dersom du brenner for noe, og er flink til det, klarer du uansett å få jobb.

– Det er tull å si at man kun får jobb hvis man studerer økonomi, jus eller medisin. Hvis du vil studere kunsthistorie, eller være kunstner, er det et valg. Da får du heller endre på forbruket av andre ting, sier Kvadsheim.

Prisvekst forklarer litt

Lånekassen hadde tidligere en øvre sum for lånebeløp, som nå er erstattet med en begrensning i antall år med støtte. I tillegg koster det mer å stryke på en eksamen enn tidligere.

– Dette er noe av grunnen til at gjennomsnittslånet har gått så mye opp. Hovedgrunnen er allikevel at studenter får mye mer støtte enn før. Andre årsaker er prisvekst, og at flere drar til utlandet for å studere, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.

Prisvekst forklarer allikevel en begrenset del av økningen. 180 000 2004-kroner tilsvarte 195 000 i 2008.

Selv om lånet går opp, har det har ikke vært en økning i betalingsproblemer de siste fem årene.

– Vi har tvert i mot hatt en nedgang i forhold til hvordan det var tidligere, sier Mjærum.