Har hundretusener i gjeld

– Generelt anbefaler vi at gjelden ikke er mer enn to-tre ganger høyere enn inntekten. Men det er viktig å huske på at studenter ofte ikke tjener så mye, så selve gjelden trenger ikke være så høy, sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, blant annet kjent fra programmet «Luksusfellen».

Han er ikke overrasket over den høye gjeldsgraden blant norske studenter.

Studielånet har skylda

I 2010 hadde over 30 000 studenter gjeld som var minst fem ganger høyere enn inntekten deres, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det tilsvarer 15 prosent av norske studenter.

Mest sannsynlig er det studielånet som fører til stor gjeld. For de aller fleste studenter utgjør nemlig studielånet 80 prosent eller mer av den totale gjeldsbyrden.

Likevel er det en liten, men voksende gruppe blant studenter der studielånet utgjør bare 20 prosent av total gjeld.

– Mange sitter med store studielån, og enkelte kjøper bolig mens de er studenter, andre rett etter studietiden. Dagens studenter har mye gjeld og får et vanskeligere utgangspunkt enn hva foreldregenerasjonen vår hadde, sier Øyvind Berdal, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Han er enig i at studentene må ta ansvar for eget forbruk, men syns også bankene må bli flinkere til å håndtere studenter.

– Den enkelte student må selv ta ansvar, men bankene og kredittkortutsteder må også ha et ansvar for å sette grenser for dem de låner til, sier han.

Fristende med kreditt

Hallgeir Kvadsheim sier studenter utgjør en veldig liten gruppe av dem som tar opp forbrukslån og skaffer seg kredittkort, men at begge deler er mer utbredt enn tidligere.

– Kredittkort er mye mer tilgjengelig enn det var før, og studentene har dårligere råd enn før. Da kan det være fristende med kreditt, sier han, og forteller at bankene de siste årene har gått i seg selv for ikke å lure studenter inn i kredittfella.

Aud-Helen Rasmussen i DnB forteller at de merker stor pågang fra studenter som ønsker kredittkort.

– Mange studenter reiser mye, eller handler mye på nett. Da anbefaler vi Mastercard, sier hun, men fremhever at kredittgrensa for studenter er på 2500 kroner i måneden.

Rasmussen sier at misligholdelsen er lavere hos studenter enn hos andre grupper. Ifølge Kvadsheim er likevel de unge verst på å ikke betale tilbake lån og kreditt.

– De under 30 år utgjør bare litt over en fjerdedel av de som har gjeld til bankene. Men antallet inkassosaker øker raskere her enn i andre grupper, sier Kvadsheim.

Jevn økning

I 2004 var det drøyt 25 000 studenter som hadde fem ganger så stor gjeld som inntekt. Det tilsvarte 11 prosent av studentene. Justert etter den totale studentøkningen, er det flere som har like stor gjeld i dag.

I snitt har antallet studenter med høy gjeld økt med fire prosent på sju år.

– Studentøkonomien har blitt strammere de siste årene. Mange trenger lån for å betale for eksempel depositum eller bolig. Unntaket er dem som får studentbolig, det er som å vinne i lotteriet, sier Kvadsheim.

Han mener likevel det er unødvendig for studenter flest å leve på kreditt.

– Stort sett burde man klare seg uten å låne, spesielt hvis man jobber ved siden av studiene, sier han.

For høye krav?

Kvadsheim tror grensa for hva man «må ha» har sunket de siste årene.

– Tidligere ble ting som en smarttelefon, treningsstudio eller musikkspiller sett på som en luksusvare. Nå er det mange studenter som tror de ikke kan leve uten en iPad, sier han.

NSO-leder Berdal syns ikke studenter krever for mye.

– Studenter er en del av samfunnet, og har vel de samme forventninger til materielle goder som andre. Men alle må tilpasse utgifter til inntekter, sier han.

Få gjeldsfrie studenter

Over halvparten av såkalte «studenthusholdninger» (se faktaboks) har en gjeld som er lik, eller en til to ganger større enn pengene de får inn. 16 709 husholdninger har en gjeld på mer enn fem ganger de samlede inntektene.

Bare 3205 av de drøyt 240 000 studentene som fikk studielån i 2010 er gjeldsfrie.