Synshemmede uten fagbøker

– Enten må man finne seg i at man ikke får bøker i tide og dermed utsette eksamen, eller man kan jobbe hardt på egen hånd for å skaffe seg de nødvendige pensumbøkene, sier jusstudent Stine Elde (21).

Elde er blind, og avhengig av elektroniske bøker eller punktskriftlitteratur for å kunne følge studiet. Hun måtte selv ta kontakt med både Institutt for offentlig rett og med pensumforfatterne allerede i fjor vår for å sikre seg litteratur før studiestart i januar.

– Jeg har rett til å studere ved Universitetet, men jeg har ikke rett til tilgjengelig litteratur, sier Elde.

Hun etterlyser større politisk vilje til å rydde opp i problemene.

– Vi jobber for å få politikerne til å forstå at det er diskriminerende at fagbøker er utilgjengelige for enkelte grupper av studenter. Lik rett til utdanning er i praksis bare tull, sier Elde.

Vil endre loven

– Det er helt urimelig at synshemmede skal bruke så mye av tiden sin på å skaffe seg bøker, sier leder for konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter ved Universitetet Else Momrak Haugann.

Leder i Synshemmede akademikeres forening (SAF) Berit Vegheim er også oppgitt over situasjonen for lesehemmede studenter.

– Ingen andre studenter ville funnet seg i at bøker stadig kommer for sent, og at en bok kun blir produsert til den ene studenten, sier Vegheim.

Hun mener noe drastisk må gjøres dersom denne gruppen studenter skal få bøker i god tid før eksamen, og dersom de skal kunne lese det de vil.

– Vi krever endring i åndsverksloven slik at forlagene får ansvar for at bøkene leveres elektronisk, sier Vegheim.

Prinsippsak

Slik det er i dag har Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) enerett på produksjonen av litteratur for synshemmede. Men biblioteket produserer ikke bøker for etter- og videreutdanning eller til dyslektikere og andre lesehemmede.

– Elektronisk litteratur må produseres for hver enkelt henvendelse. Et annet problem er at pensum som allerede er produsert som lydbøker, ikke blir trykket opp i punktskrift eller som elektronisk litteratur, forklarer Vegheim.

Dette byr på store problemer for studenter som Stine Elde som er vant til å lese fremfor å lytte.

– Dette er en studentpolitisk sak av stor prinsipiell betydning, som dessverre ikke er prioritert i det studentpolitiske arbeidet, sier Vegheim.

Leder av Studentparlamentet Torstein Lindstad var ikke klar over hvor prekær situasjonen er for de synshemmede studentene.

– Jeg vil gjerne ha et møte med SAF for å få en innføring i problemstillingen. Så får vi se hva vi kan gjøre, sier Lindstad.

SAF arrangerer nå et seminar for å diskutere situasjonen, men foreløpig har ingen av de aktuelle politikerne takket ja til invitasjonen.

Blind for problemene

Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for produksjonen av bøker for synshemmede. Statssekretær Yngve Slettholm (KrF) støtter ordningen med å gi NLB enerett på produksjonen.

– Det er viktig at vi finner ordninger som gjør at opphavsretten og forfatternes rettigheter også ivaretas, sier Slettholm.

Han mener departementets bevilgninger til faglitteratur for synshemmede dekker behovet.

– Kirke- og kulturdepartementet ser ikke behovet. Hadde produksjonen ligget under Utdanningsdepartementet, hadde vi kanskje fått bedre respons, sier Stine Elde.