Dumper Universitet i Oslo

– Mitt inntrykk er at studenter med gode karakterer helst reiser utenlands for å ta mastergraden, sier Rita Augestad Knudsen. Hun kjenner mange medstudenter som har valgt å ta siste del av utdannelsen i utlandet, fordi de mener nivået ikke er høyt nok ved UiO. Augestad Knudsen har selv en cand. mag-grad fra UiO, men nå reiser hun til eliteuniversitetet London School of Economics (LSE) for å ta en master i internasjonale studier.

– De tilbyr mer individuell og engasjert oppfølging. Det blir stilt høyere krav til studentene, og man får mulighet til å prøve tankene sine i et større akademisk miljø.

Mangler motivasjon

Augestad Knudsen har fordypet seg i områdene Øst-Europa og Balkan. Hun forteller at hun aldri vurderte Oslo som et reelt alternativ når hun skal ta mastergraden.

– Med et så smalt fagfelt er det ekstra fristende å reise utenlands. På LSE vet jeg at nåløyet er lite, og at alle studentene er flinke på sine felt. Det er et miljø som er opptatt av å prestere.

Og nettopp ønsket om mer engasjerte medstudenter har vært en viktig motivasjonsfaktor i valget av LSE:

– Jeg opplever at studentene er mindre engasjerte ved UiO enn ved de anerkjente, utenlandske universitetene, der det stilles krav til karakterer for å komme inn.

Økende trend

Tall fra Statens lånekasse viser at det er en økning de siste årene i antallet på studenter som velger å ta master- og doktorgrad i utlandet. I det kommende studieåret mottar 5.644 studenter støtte fra Lånekassen til mastergrad i utlandet. Det er en økning på 10 prosent siden 2001. For doktorgradsstudenter er økningen på nesten 15 prosent.

Studiedekan ved Humanistisk fakultet ved UiO, Tor Egil Førland, frykter ingen hjerneflukt til utenlandske toppuniversiteter. Han mener studietilbudet ved hans fakultet er svært bra:

– Jeg tror man skal lete lenge etter studenter som er så flinke at de ikke kan lære mer ved UiO. Det er jo ingen begrensninger for hvor god en masteroppgave kan bli.

Mer enn flinkis

Jon Pedersen, forskningssjef ved Fafos institutt for anvendte internasjonale studier, mener studenter med vitnemål fra utenlandske eliteinstitusjoner ikke prioriteres fremfor studenter fra norske universiteter. Pedersen er først og fremst ute etter søkere som har gjort mer enn å studere:

– Toppkarakterer og gjennomføring på normert tid er overhodet ikke viktigst. Søkerne bør helst kunne språk, ha arbeidserfaring eller fartstid i frivillige organisasjoner.

Men også Pedersen ser svakheter ved universitetene her i landet. Han mener studenter fra norske universiteter de siste årene har dårligere skriveferdigheter og basiskunnskaper. Ut fra behovene til Fafo er Pedersen derfor positiv til en elitedreining også ved universitetene her i landet:

– Universiteter skal fylle mange roller i samfunnet, men som forskningssjef er jeg opptatt av å få så gode folk som mulig.