ORDNET OPP: Under vannlekkasjen var rørene delt i to. Driftstekniker Geir Damsgaard fra Vaktsentralen satte skjøtene sammen og brukte vannsuger.

Vannskyll over datasal

Gamle rørsystemer i universitetsbygningene gjør faren for vannlekkasjer stor. Sist uke flommet vannet inn i Nils Henrik Abels hus på grunn av et brudd i avløpsrøret

Publisert Sist oppdatert
VÅTT: Vannet måtte suges opp fra gulvet på pc-stua.
-- UHOLDBART: Informatikkstudent Håkon Bogen mener at vannlekkasjen kunne ha endt i en katastrofe. -- Ledelsen burde beklage hendelsen, sier han.

– Plutselig hørte vi et brak, før vannet begynte å fosse ned fra taket i store mengder, forteller informatikkstudent Håkon Bogen.

Forrige tirsdag satt han på terminalstua i Niels Henrik Abels hus og jobbet, da et brudd i avløpsrøret førte til at vann flommet inn på pc-stua.

– I gangen utenfor var det så mye vann på gulvet at det var vanskelig å gå. Det var rent kaos, sier Bogen.

Gamle rør

Ole Harald Retteråsen, driftsleder ved Teknisk Avdeling (TA), kan fortelle at rørene i bygget har forårsaket problemer i flere år.

– Det har dryppet fra taket i terminalstua tidligere også. Det regnet mye i sommer, og rørene tålte ikke vannet så godt, så de gikk fra hverandre i skjøtene. Festet var dårlig, sier han.

Retteråsen mener vannlekkasjer kan skje når som helst.

– Det avhenger av været. Vi har hatt problemer med vann på taket. Byggene på Blindern har flate tak, og grusen kan bli skylt ned, slik at rørene tetter seg igjen. Grusen har lett for å feste seg i rørene, sier Retteråsen.

Han tror også at mange av rørene på Blindern kan være gamle og skrøpelige.

– Flere av bygningene er fra sekstitallet, og noen er enda eldre. Enkelte rør er nok like gamle, sier han.

For lite penger

Direktør i TA, Frode Meinich, bekrefter at flere av rørsystemene er gamle.

– Men når vi oppgraderer hele eller deler av bygninger, skifter vi gjerne ut rørene, sier han, og påpeker at rørene først kan skiftes ut dersom hele bygningen demonteres.

For 2008 har det blitt satt av 72 millioner til vedlikehold ved universitetet. Meinich mener det ikke er nok.

– Vedlikeholdet i dag er mangelfullt. Vi jobber kontinuerlig med å vise departementet at problemet kun kan løses om vi får mer penger til vedlikehold og rehabilitering, sier han.

Mangel på vedlikehold har ført til taklekkasjer blant annet på Universitetsbiblioteket, fysikkbygningen og kjemibygningen. Meinich understreker at det er umulig å helgardere seg mot taklekkasjer, men sier at sannsynligheten for lekkasjer ville vært mindre med bedre vedlikehold. TA arbeider nå med å skifte ut takbelegget på bygningene for å bedre situasjonen.

– Kjemibygningen trenger mest vedlikehold. Vi har et sterkt ønske om at det blir bygget en ny kjemibygning, for denne holder ikke mål, mener Meinich.

– Ikke dramatisk

Vannlekkasjen på Niels Henrik Abels hus sist tirsdag, ser ikke Meinich på som dramatisk.

– Lekkasjen var uproblematisk for oss. Vaktsentralen tok raskt tak i saken. Jeg vet ikke hvor lang tid arbeidet tok, men det ble løst, sier han.

Også Trond Ramberg, driftstekniker på Vaktsentralen, som var med på å rydde opp etter lekkasjen, er enig.

– Det var bare et brudd, og det var ikke så ille som det så ut, sier han.

Fare for mugg

Håkon Bogen er ikke overbevist.

– Dette er ikke akseptabelt. Det skorter på vedlikeholdet. Lekkasjen kunne ha endt i en katastrofe. Terminalstua er full av PC-er og ledninger, og i verste fall kunne det oppstått en farlig situasjon. Det kunne for eksempel gått strøm i vannet, slik at folk fikk støt, sier han.

Meinich understreker at det skal svært mye til før det går strøm i vannet, men Bogen mener likevel ledelsen bør beklage hendelsen. Han var innom terminalstua dagen etter lekkasjen.

– Vannet var borte, men det luktet rart i rommet. Det er kanskje noe som bør ordnes opp i.

Retteråsen kan fortelle at de nå jobber med å finne ut om det har kommet fukt i gulvet etter lekkasjen.

– Det luktet råttent i terminalstua, så det kan hende gulvbelegget må byttes ut, sier han.

Powered by Labrador CMS