På oppdrag fra Israel

– Hva forventer du av dette intervjuet?

– Jeg håper vi kan ha en god, åpen samtale, svarer den israelske viseambassadøren.

Universitas’ utsendte har nettopp levert fra seg telefonene og blitt sluset gjennom sikkerhetskontrollen. På forhånd har vi sendt inn bilde av ID-kortene våre. Tidligere i høst inviterte vi den israelske ambassaden til å kommentere et intervju med NRKs midtøstenkorrespondent Yama Wolasmal.

Ambassadens svar: Vil dere gjøre et feature-intervju med Charge d’affaires, Eytan Halon? 

Nå sitter vi overfor ham. Han kom til Norge i sommer, og er høyest i rang etter at Israel kalte hjem ambassadøren sin i fjor. Det skjedde da Norge anerkjente Palestina som stat. Halon har ett mål med praten:

– Dessverre hører vi ofte ikke den israelske stemmen nok i den norske media, og det skaper rom for feilinformasjon. 

Et Gaza uten utdanningsinstitusjoner

Siden krigen blusset opp har det vært en nærmest kontinuerlig Palestina-leir ved Universitetet i Oslo (UiO). En av mange årsaker til protestene er at det ikke lenger er fungerende utdanningsinstitusjoner i Gaza.

– Ifølge FN har Israel påført skade på 97 prosent av dem. Hvordan svarer du på det? 

– Fram til 6. oktober 2023 gikk alle barna i Gaza og alle studentene i Gaza på skoler og universitet. Den 7. oktober angrep Hamas Israel, med full visshet om at Israel ville reagere og forsvare seg selv. 

Halon mener Hamas bruker skoler og andre offentlige institusjoner som lager for våpen og ammunisjon. En Nato-rapport har avdekket at Hamas tidligere har brukt skoler som «menneskelig skjold». Amnesty rapporterer at dette undersøkes, men at organisasjonen ikke har funnet bevis for dette på nåværende tidspunkt. 

– Skaden som har blitt påført i Gaza er direkte resultatet av at Hamas forskanser seg i den infrastrukturen. Og det fører dessverre til ødeleggelsen av denne for å kunne eliminere trusselen effektivt. 

– Har Israel et særlig ansvar for gjenoppbygningen av utdanningsinstitusjonene?

– Det er mange som sitter med ansvar. For å gjenoppbygge Gaza og infrastrukturen på en fredelig måte, krever det et felles internasjonalt samarbeid.

– Hva mener du med det?

– Det vil kreve en sterk og samlet innsats fra mange land, der tildeling av midler og materialer må være betinget av garantier for at de når de rette hendene.

– Boikott skader sivilbefolkningen

Den siste tida har hovedbudskapet til mange pro-palestinske demonstranter vært å kreve at Universitetet i Oslo skal gjennomføre akademisk boikott. 

– UiO sier det ikke er noen institusjonelle bånd mellom dem og israelske institusjoner. Når nivået på samarbeid er så lavt som det er nå, opplever du at døra er på gløtt, og hva får dere i så fall ut av det?

– Det er i Norges interesse å samarbeide med dyktige forskere fra Israel. Ved å jobbe sammen kan vi løse utfordringer vi står overfor sammen. Det er den virkelige fordelen, sier han og legger til:

– Men enda viktigere er at boikott alltid skader sivilbefolkningen. 

Ifølge Halon har israelske akademikere alle slags syn på regjeringens politikk, både for og imot.

– Å boikotte israelere generelt bidrar ikke til saken du ønsker å fremme.

Felles deltakelse i EU-program

Ett samarbeidseksempel er Technion-instituttet i Haifa. Både den amerikanske, kanadiske og britiske støtteforeningen til instituttet beskriver at oppdagelsene og resultatene til instituttet er viktige for det israelske militæret, for eksempel for luftforsvaret og i utvikling av avansert forsvarsteknologi.

UiO deltar i det samme EU-organiserte forskningsprogrammet som Technion, gjennom Horisont Europa. 

– Forstår du hvorfor folk protesterer mot samarbeidet? 

– Nei, det forstår jeg ikke.

– Israelske handlinger i løpet av de siste to årene og de forskjellige teknologiske utviklingene er kun rettet mot å eliminere trusler. Israelske akademikere og forskere samarbeider med hæren for å tilby de defensive kapabilitetene, men vi har absolutt ingen interesse av å angripe kun for å angripe.

Viseambassadøren hevder at den eneste grunnen til at Israel har et sterkt militært apparat er for å kunne forsvare seg mot trusler.

Krigsforbrytelser

– Tidligere statsminister Ehud Olmert har blitt sitert på at han mener Israel begår krigsforbrytelser. Hva er ditt svar på det?

– Krig er forferdelig og grusomt. Men det betyr ikke at en krig, selv om den er grusom, ikke nødvendigvis kan være rettferdig. Jeg tror ikke at det finnes noen mer rettferdig eller berettiget krig enn den Israel har ført mot Hamas i Gaza eller mot Hizbollah i Libanon.

Han legger også til at enhver stat har som første prioritet å holde innbyggerne trygge, og at han mener Hamas viste 7. oktober hva slags fiende de er for Israel. Det er en fiende Israel ikke kan la overleve, og dermed er forpliktet til å kjempe mot, ifølge Halon.

– Da jeg spurte om begrepet krigsforbrytelser, og du svarte med at den israelske krigen er berettiget, og at dere ikke har noe valg, betyr det at du mener krigsforbrytelser også kan rettferdiggjøres?

– Nei, nei, nei, jeg liker å si, som enhver israeler har jeg tjenestegjort i det israelske militæret, at den israelske hæren er basert på prinsippene om å opprettholde og alltid handle i samsvar med internasjonal lov. Det gjelder også Gaza.

FN-domstolen ICJ kom denne måneden med en rådgivende uttalelse om at Israel bryter folkeretten, når de ikke legger til rette for å sikre nødhjelp til Gaza. I september konkluderte FNs granskningskomité at Israel begår folkemord mot palestinerne. Juni i fjor konkluderte en uavhengig granskningskommisjon nedsatt av FN at Israel har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på internasjonal humanitær rett. «Det er begått utbredte eller systematiske angrep rettet mot den sivile befolkningen i Gaza» står det blant annet i rapporten.

Økende antisemittisme i Norge

HL-senteret kunne i 2024 melde at etter mange år med nedgang, ser Norge nå en økning i antisemittiske holdninger. I et intervju med Universitas forteller blant annet forsker ved senteret Alexa Døving at jøder opplever å bli ansvarliggjort for Israels krigføring. For en knapp måned siden døde to personer etter et angrep mot en synagoge utenfor Manchester.

– Er du bekymret for sikkerheten til jøder i Norge?

– Det jødiske samfunnet i Norge har vært veldig tydelig om sine bekymringer. Dessverre ser vi at når det er krig eller konflikt i Midtøsten, kommer den uunngåelige økningen i antisemittisme verden over. 

Halon sier at han oppfatter at samarbeidet mellom det jødiske samfunnet og de norske sikkerhetsmyndighetene er godt.

– Det er virkelig beklagelig at synagogen her i Oslo trenger bevoktet politi utenfor 24 timer i døgnet. Dessverre er det virkeligheten for jøder over hele verden. 

Midlertidig ledelse i Gaza

På tidspunktet hvor intervjuet ble gjennomført var våpenhvilen mellom Israel og Hamas nettopp et faktum. Samtidig ble det allerede rapportert om, blant annet fra NRK, andre væpnede grupper som forsøkte å fylle maktvakuumet i Gaza.

– Hvis palestinerne ikke er i stand til, eller ikke får lov til å ha sin egen stat og velge sin egen ledelse, tror du ikke dette vil være grunnlag for vold?

– Ideen i Gaza er at den nye ledelsen, hvis den kommer fra utsida, er midlertidig. Til syvende og sist tror vi at palestinerne må bestemme sin egen framtid. Og det vil være ved valgurnene. Når det er mulig å gjøre det på en måte som sikrer en fredelig maktoverføring, ønsker vi dette, sier han, og legger til:

– Men vi kan ikke tåle at Hamas tar over igjen.

I etterkant av intervjuet har Israel utført flere angrep i Gaza, der minst 240 palestinere har mistet livet, og 600 har blitt skadet. På spørsmål om hvordan Israel forsvarer angrepene, svarer viseambassadøren følgende på e-post til Universitas:

«De siste opptrappingene i Gaza siden våpenhvilen ble inngått, har vært et resultat av gjentatte brudd på våpenhvilen fra Hamas’ side, inkludert drapet på flere israelske soldater på den andre siden av våpenhvilelinjen. Israel har handlet og vil fortsette å handle defensivt for å opprettholde våpenhvilen.»