Ansatte giftskadet på Biologi

År med dårlige vedlikeholdsrutiner ved Biologisk institutt har ført til alvorlige helseskader hos minst ni ansatte. Først etter at avdelingsingeniør Solveig Engebretsen ble syk på jobb, bestemte Teknisk avdeling seg for å gjøre noe med saken.

– Dette er alvorlig. Vi har klaget i årevis, men utstyret blir bare dårligere og dårligere. Jeg er virkelig skadet av dette, sier Solveig Engebretsen.

I februar jobbet hun i et avtrekksskap med det giftige stoffet paraformaldehyd. Avtrekksskapet skal ifølge forskriftene trekke ut giftig damp og gass med en hastighet på 0,5 meter per sekund. Skapet Engebretsen ble syk i hadde bare en hastighet på mellom 0,2 og 0,3 meter per sekund.

– Slimhinnene og flimmerhårene i luftveiene mine er ødelagte, sier Engebretsen, som har fått årsaken til skadene bekreftet av Universitetets bedriftslege.

Noen dager etter arbeidsperioden i februar kjente hun pustesmerter. I dag kommer de tilbake med en gang hun går inn på laben.

Liv Brubakk ved arbeidstilsynet reagerer sterkt når hun får høre om tilstanden til Engebretsen.

– Jeg har ikke ord. I slike saker bruker vi varsel om pålegg, med kort frist. Dersom ingenting blir gjort, følger vi opp med tvangsmulkt og politianmeldelse. Er det overhengende fare, kan vi stanse bruken eller driften med umiddelbar virkning, sier Brubakk hos Arbeidstilsynet.

Reparert til nyttår

Senioringeniør John Helge Stensrud ved Teknisk avdeling bekrefter at de mottok en forespørsel om oppgradering av skapene for ett år siden, og prosjektet har lenge vært i en planleggingsfase. Stensrud understreker at Teknisk avdeling nå har bestemt seg for å reparere de ødelagte skapene, men han vil ikke kommentere Engebretsens tilfelle.

– Vi har oppstartmøte denne uka, og vil begynne oppgraderingen om en måneds tid. Vi regner med ferdigstillelse rundt nyttår, sier Stensrud, som anslår arbeidet til å koste rundt fem millioner kroner.

Ingen tro på løfter

Engebretsen vet om ni andre som også har blitt syke på laben. Flere av dem har måttet bytte jobb av helsemessige grunner. Hun kan også fortelle at avtrekksskapene var dårlige allerede for 25 år siden, og siden da har lite blitt utbedret.

Engebretsen er derfor ikke overbevist om at Teknisk avdeling og Stensruds løfter holder.

– Teknisk avdeling har gitt løfter tidligere uten at noe har blitt gjort, sier Engebretsen.

Dårlig organisering

Hovedverneombud ved Universitetet Trond Thorsrud ser alvorlig på saken.

– En avtrekkshastighet på 0,2 til 0,3 meter per sekund er uakseptabelt lavt. Hvis skapene viser seg å være så dårlige ved neste måling, vil jeg forby bruk av dem inntil de er reparert, sier Thorsrud.

Han synes det er uheldig at planleggingen av utbedringen har tatt så lang tid.

– Ofte skyldes dette dårlig organisering og mangelfull tilbakemelding til brukerne, sier han.

Brubakk hos Arbeidstilsynet mener imidlertid Thorsrud bør ta noe av skylden i denne saken.

– Det virker som om verneombudet ikke har klart å vekke arbeidsgiver, sier hun.

Falsk trygghet

På laben der Engebretsen ble syk jobber studenter og ansatte med flere typer giftige stoffer, blant andre xylen og fenol. Disse kan gi fosterskader, gå på nervesystemet og er kreftfremkallende. Det har forekommet lengre sykemeldinger tidligere på grunn av skader etter arbeid med fenol på Biologisk institutt.

– Jeg har valgt å holde meg langt unna disse stoffene når skapene ikke fungerer som de skal, sier doktorgradsstipendiat Melinka Butenko, som er gravid i femte måned.

– Avtrekksskapene gir oss en falsk trygghet. Og det er ille at vi ikke har mulighet til å kontrollere kapasitetene på skapene selv, sier post doc. Inderjit Mercy.

Mercy og de andre ansatte er beskyttet under Arbeidsmiljøloven. Hovedfagsstudentene som jobber på samme laboratorium faller derimot utenfor regelverket.

Ingen faste rutinemålinger

Seksjon for helse, miljø og sikkerhet (HMS) kan bistå laboratoriene med målinger av utstyr for å sjekke at alt fungerer som det skal.

– Det er ikke lagt opp til faste rutinemålinger. Vi er ni personer som skal dekke alle laboratoriene, så det er begrenset hva vi rekker. Men det er helt klart en ugunstig situasjon, sier yrkeshygieniker ved HMS-avdelingen Trine Johannessen.

Rektor Arild Underdal ønsker ikke å kommentere saken siden han ikke har kjennskap til den.