Ettertraktet: Henriette Vøyenli (21), Brynjar Lauritsen (22) og Christine Grace Cabello Moltu (21) kan smile for at fagskoleutdannede er populære blant norske bedrifter.

Kompetansebarometer for 2022 er klart:

– Skrikende behov

Humanistiske og estetiske fag er minst ettertraktet, ifølge NHO. Studerer du tekniske fag, er du nærmest garantert jobb.

Publisert Sist oppdatert

NHOs kompetansebarometer

  • Årlig kartlegging av NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov.
  • 65% av bedriftene oppgir at kompetansebehovet deres er udekket.
  • Totalt mangler 38 000 ansatte med riktig kompetanse.
  • 4686 av bedrifter i NHO har svart på undersøkelse, det tilsvarer en fjerdedel av medlemsbedriftene.

Kilde: NHOs kompetansebarometer 2022

– Jeg tenkte ikke over det før jeg begynte her, men ser nå hvor attraktivt det er.

Christine Grace Cabello Moltu studerer elkraft på Fagskolen Oslo, og er nesten garantert jobb etter endt utdanning.

Det viser årets kompetansebarometer fra NHO, som kartlegger hva slags kompetanse medlemsbedriftene deres trenger (se faktaboks).

Vil man være sikret jobb etter endt studie, er det å studere på en fagskole et godt valg.

Seks av ti norske bedrifter mangler nemlig personer med fagbrev og svennebrev, og over halvparten av bedriftene som ble spurt, svarte at de mangler folk med fagskoleutdanning.

Trenger fagfolk

– Bedriftene har et skrikende behov for teknisk kompetanse, sier NHOs avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon Rebekka Borsch til Universitas på telefon.

NHO melder at Norge befinner seg i en vedvarende yrkesfagkrise, og norske bedrifter mangler 38. 000 ansatte med riktig utdanning. Flest bedrifter melder at de har behov for ansatte med fagbrev eller fagskoleutdanning. NHOs lærebedrifter mangler også omtrent 2 600 lærlinger.

Til unge som lurer på hvilken utdanning de skal ta, anbefaler Borsch å ta en titt på kompetansebarometeret, for å se hva som gir sikker jobb.

– IKT og digitalisering er en sikker vinner, ingeniør er en sikker vinner, alt av tekniske fag er sikre vinnere. Veldig mye av det grønne skiftet er avhengig av folk med teknisk kompetanse.

Sikret jobb

På Fagskolen Oslo studerer også Henriette Vøyenli (21), som går bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og Brynjar Lauritsen (22), som går bygg.

Alle tre har innsett at de er svært ettertraktede blant norske bedrifter. Men akkurat hvor ettertraktede de var, visste de ikke før de begynte å studere.

– På karrieredagen var det mange som var interesserte i oss, sier Cabello Moltu.

– Hvorfor tror dere ikke det er flere som tar yrkesfaglig utdanning, når det åpenbart er så høy etterspørsel for sånne som dere?

– Folk vet ikke at det er en mulighet. Jeg hadde ikke hørt om fagskole før jeg tok påbygg. Og BIM for eksempel, som jeg studerer, vet ikke folk hva er, sier Vøyenli.

Lauritsen tror at noe av grunnen til at ikke flere velger fagskole, handler om forventninger fra andre.

– Man får banket inn i skallen fra man er liten at man skal gå studiespesialiserende. Alle vet hva universitet og høyskole er, men ingen vet hva teknisk fagskole er.

På spørsmål om de føler seg sikker på å få jobb rett etter fullført studie, er svaret et unisont ja.

– Jeg har allerede fått sommerjobb med gode muligheter for å søke der når jeg er ferdig å studere, sier Cabello Moltu.

Ikke alle er ettertraktede

Mens 51 prosent av bedriftene mangler kompetanse innenfor håndverksfag og 44 prosent innenfor ingeniør- og tekniske fag, er det bare 5 prosent av bedriftene som melder om mangel på kompetanse innenfor humanistiske og estetiske fag.

Dette gjelder riktignok bare NHOs medlemsbedrifter, og ikke offentlig sektor.

– Behovet for ansatte med utdanning fra humanistiske og estetiske fag er lavest. Vil du fraråde unge å studere for eksempel religionsvitenskap eller kunsthistorie?

– Det er ikke min oppgave å fraråde folk noe som helst. Jeg kan bare peke på hvor det er trygge jobber å finne. Vi ser et stort behov for kompetanse innen ingeniørtekniske fag, innen IKT-kompetanse, så alle som har lyst til å gå inn i det, de kan jeg bare oppfordre å gjøre det, sier Borsch i NHO.

Likevel dro Universitas til det ifølge NHOs medlemsbedrifters minst ettertraktede hjørne, nemlig Det humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Jeg velger å utsette den tanken! sier masterstudent i historie Astrid Berglann på spørsmål om hvilke tanker hun har om fremtiden.

– Tenkte du på jobbmuligheter da du begynte å studere historie?

– Ikke så mye, jeg gjorde det bra i historie på videregående og syntes det var gøy, så tenkte jeg at jeg finner ut av det etterhvert. Det er ikke noe spesifikt jeg vil jobbe med. Når jeg nærmer meg innspurten på studiet kan jeg begynne å tenke på det.

Selv om kompetanse innenfor humanistiske fag ikke er noe norske bedrifter slåss om, er ikke fremtidig karriere noe Berglann bekymrer seg for akkurat nå.

– Jeg utsetter stresset, jeg skal være stressa resten av livet!

Powered by Labrador CMS