

Vampyrvarp på dødsparty
Har de ti-femten utsendte vampyrene fra Oslo Røde Kors’ studentlag egentlig kledd seg ut?










Det er blod langs veggene, blodballonger fra taket, og på en skjerm i den ene enden av lokalet går en obskur, asiatisk bloddonor-propagandafilm på repeat hele kvelden. Når det er halloweenfest i kjelleren til Det samfunnsvitenskapelige fakultet, er det en fest med et formål. Blant fulle transvestitter, jenter som synes halloween er en ypperlig unnskyldning for å være lettkledd, og de nevnte vampyrene, har nemlig Røde Kors lurt inn et budskap – gi blod!
Blod eller blot?
Flesteparten av festdeltakerne er imidlertid lykkelig uvitende om Røde Kors-vampyrenes agenda. De er nok mer tiltrukket av flatskjermen det beste kostymet skal premieres med. Og med en såpass fristende premie i sikte, er innsatsviljen stor.

Russiskstudent, utkledningsfantast og for øvrig også Universitas-medarbeider Andreas Sveen Bjørnstad har brukt hele fem timer på å lage sprøytekostymet sitt.
– Sprøytekostymet kostet meg fem arbeidstimer og 400 kroner. Verdien av å vinne en flatskjerm kan derimot ikke måles i penger, sier han.
– Men det er jævlig kronglete å pisse i dette kostymet.
Bjørnstad er imidlertid ikke den eneste som har ofret mye for kostymet sitt.

– Du kan jo prøve selv å gå med en 17 kilos rustning, sier Christian Alhaug, for aftenen utkledd som sitt alter ego, rollespillfiguren Alopex Barbarum. Selv om han lever seg godt inn i rollen for fotografen, er han ikke like skremmende som en middelalderkriger. Og rustningen er strengt tatt en brynje.
Sverre Vigeland Lerum, derimot, har tatt på seg noe skikkelig uhyggelig. Ikledd en dekorert pappeske er han til forveksling lik SV-bygningen Harriet Holters hus. Hvorfor det er så skummelt?
– Når du har skrevet masteroppgave der i mange år, skjønner du hva jeg mener, sier han.
Russisk importvare
Arrangementet ble til gjennom et samarbeid mellom Røde Kors studentlag i Oslo og søsterorganisasjonen i St. Petersburg. Nordmennene var på russlandtur i vår for å snakke om det fremste Norge har å by på, nemlig god organisasjonskultur. Nå har russerne kommet for å gjengjelde tjenesten. Det har de gjort på en noe uvanlig måte.
– Mange unge i Russland synes blodgiving er litt skummelt, de tror ofte det er helsefarlig på noe vis. Det er det ikke, og derfor ville vi prøve å gjøre blodgiving trendy i stedet, sier Polina Pechnikova, som representerer organisasjonen i Russland. Slik ble et helt nytt klubbkonsept født.
– Vi kaller det Club 25 Blood Donation programme. Kun blodgivere er medlemmer av klubben, og når vi holder fester får de og vennene deres komme. Gratis. Man må ikke gi blod for å komme på festene, men det pleier definitivt å komme flere bloddonorer på våre fester enn her.
Smarte vampyrer
Alvoret senker seg over festen idet en selvmordsbomber entrer lokalet. Det er nå vampyrene ser sitt snitt, og går til verks.
– Vi vil bare sette fokus. Det er ikke noe giverpress, betrygger de hvitsminkede, kappekledde blodsugerne, før de maner frem et papir og spør om jeg vil melde meg på som bloddonor. Blodtørsten stikker tydeligvis dypere enn hos vanlige halloween-vampyrer. Når jeg spør Polina om hvorfor man bør gi blod, glimter hjørnetennene fram. De har meg stilt opp mot veggen.
– Tusener får sine liv reddet daglig av donorblod. Én donasjon kan redde tre liv. Imidlertid er ikke blod noe man kan reprodusere i et laboratorium, derfor er man helt hundre prosent avhengig av at folk gir blod.
Vinnerne skal kåres nå, men mannen med påmeldingsskjemaet er i full fart på vei tilbake mot meg.
– Og vinneren er...
Jeg har ingenting å forsvare meg med, intet narkotikamisbruk, ingen nylige reiser til fjerne strøk, ikke engang en legning blodbanken ikke aksepterer.
– ...Andreas Sveen Bjørnstad utkledd som sprøyte!
Mens Bjørnstad går opp på podiet med et bredt smil for å ta imot flatskjermen, har både undertegnede og fotografen gitt tapt. Vi vil bli oppringt av Blodbanken i løpet av få uker. Det vil 51 av de andre festdeltagerne også.