Vil unngå et lukket Europa
Kunnskapsminister Øystein Djupedal ønsker å åpne Bologna-prosessen også for land utenfor Europa.
– Rent prinsipielt er det både riktig og viktig at også studenter fra land utenfor Europa får ta del i de fleksible og gjennomsiktige strukturene vi vil se i Europa etter 2010, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV).
17.-18. mai møttes utdanningsministrene fra 46 land til Bologna-prosessens femte ministerkonferanse i London. Målet med Bologna-prosessen er å gjøre Europas utdanningssystemer kompatible i forhold til hverandre. Dette innebærer blant annet en tredelt gradstruktur med bachelor-, master- og phd.-grader. og et felles studiepoeng- og karaktersystem (ECTS) med normalfordelte A – F-karakterer. Fram til møtet har Norge ledet en arbeidsgruppe for å utarbeide en strategi for hvordan Bologna-prosessen skal forholde seg til verden utenfor Europa. Strategien ble vedtatt av ministrene i London og vektlegger først og fremst å spre informasjon om prosessen til resten av verden.
Djupedal går imidlertid enda lenger når han nå ønsker å invitere andre land utenfor Europa til å bli med i prosessen.
Vil unngå «Festung Europa»
Djupedals utspill får støtte fra Katrine Elida Aaland, leder for Studentenes Landsforbund (StL), som deltok i den norske delegasjonen i London.
– Det er viktig at vi unngår å lukke Europas utdanningssystemer mot resten av verden. Norske studenter er avhengige av tilknytning til land utenfor Europa, både med tanke på mobilitet og godkjenning av utdanning, sier hun.
Djupedal vil ikke nevne enkeltland som spesielt egnet til å bli invitert med i prosessen, men peker heller fram mot 2010, som er tidsfristen for når alle målsetningene i Bologna-prosessen skal være oppnådd.
– Da vet vi hvor vi står, sier Djupedal.
Samtidig erkjenner han at en utvidelse til resten av verden vil medføre at Bologna-prosessen totalt vil skifte karakter.
Avviser norsk selvskryt
Kunnskapsdepartementet og andre norske riksmedier har i kjølvannet av ministerkonferansen skrytt av at Norge leder an i europeisk utdanning. En statusgjennomgang presentert på London-konferansen viser nemlig at bare Irland har kommet lenger enn Norge i å innføre Bologna-reformene.
StL-lederen mener dette blir en overflatisk tilnærming.
– Strukturreformene er på plass, men alt er ikke like godt fulgt opp på grasrotnivå. Det nye karaktersystemet er ett eksempel. ECTS-systemet med normalfordelte A-F-karakterer er en oversettingsmekanisme, ikke et karaktersystem i seg selv, slik det blir brukt i Norge, sier hun.
I tillegg forklares historiske tilfeldigheter som mye av årsaken til at Norge ligger langt frem i prosessen. Da Bologna-erklæringen ble signert våren 1999 hadde norske myndigheter et stort forsprang ettersom forarbeidet til Kvalitetsreformen allerede var godt i gang.
