The Secret Lives of Mormon Guys

– Vi lever nok opp til en standard som, i min mening, er lavere i Norge. 

Dette sier Eldste Larsen (19). Vi møter ham og medmisjonæren Eldste Zurcher (21) på parkeringsplassen foran kirken. «Eldste» kan kanskje høres ut som noe forbeholdt godt voksne menn, men brukes i mormonkirken som en misjonærtittel. De to unge mennene er på misjon i Norge.

De ankommer i varebil, begge ikledd matchende klær og tilbehør – beige chinos, ullgenser, skjorte, slips og navneskilt. 

En lignende kirkehistorie

Selv om de kommer fra ulike land, har misjonærene en bemerkelsesverdig lik historie med kirken. 

– Jeg ble født i Kristiansand, begynner Zurcher. 

– Familien min har vært medlemmer lenge og jeg har sånn sett vokst opp i kirken, fortsetter han. 

Det var først da han flyttet til USA i en alder av 17 at han virkelig kjente en tilknytning til kirken. 

– Troen er mer utbredt der, og det var først da at jeg innså hvor mye det betydde å være en del av en kirkefamilie. 

Larsen er på sin side født og oppvokst i Utah, også med en stor familie som alle er medlemmer. Han begynte, likt som Zurcher, å føle seg sterkt troende først etter at han flyttet hjemmefra. 

– Å forlate livet mitt hjemme i to år, imøtekomme en ny kultur, lære et nytt språk og dele Guds budskap her i Norge, har nok bare gjort meg mer troende, sier Larsen. 

– Det har vært veldig personlig reise og har definitivt bekreftet troen min, fortsetter han. 

Blind tro, overbevisning og tvil 

– Jeg var en som ikke trodde noe særlig i det hele tatt, forteller Zurcher oss. 

Vi snakker om overbevisninger – om hva det betyr for misjonærene å tro, hvordan de kjenner det, og om de kan bevise det? 

– Kirken tror ikke på en blind tro i det hele tatt, det er noe man burde føle inni seg, sier Larsen. 

– For meg var det gjennom å lese Mormons bok. Det var gjennom å lese de hellige skriftene, og ved be til Gud om det, at jeg har blitt sikker i troen min, fortsetter han. 

Larsen peker på en definisjon i skriftene som handler om å bevise det som ikke kan ses, men som man selv opplever som sannhet. 

– Jeg føler at dette er ekte, fordi jeg har opplevd det om og om igjen – på samme måte som at jeg vet at mobilen min faller hvis jeg slipper den. 

Zurcher peker også på de hellige skriftene, men påpeker at han hadde sine tvil. 

– Jeg trodde faktisk mye av det var helt vilt og helt galt. Dette er noe jeg aldri kunne trodd på, begynner han. 

– Med oppveksten i kirken, søkte jeg etter svar. Jeg så hvor mye de rundt meg trodde på dette, men visste at jeg måtte ha egne opplevelser for å kunne tro på det. 

– Det var først da biskopen min fortalte meg at svaret finnes i skriftene, og jeg leste dem og ba til Gud om et svar, at jeg fikk det, avslutter han. 

Vi spør videre om misjonærene har opplevd noe spesifikt som de føler kan bevise at troen deres er ekte. Svaret er tvetydig: 

– Det er vanskelig å forklare, fordi det er den Hellige Ånd som kommuniserer med oss mennesker, forteller Larsen. 

Soaking, Reality-TV, polygami og kaffe 

Vi griper også muligheten til å høre mer om kulturfenomener som for de med lite kunnskap om kirken, har fungert som en latterliggjørende definisjon på mormonisme. 

Først ut er konseptet soaking, som tørt forklart beskriver en før-ekteskapelig praksis der penis entrer vagina, men uten bevegelse, fordi et tredjeparti er involvert og rister sengen på vegne av paret. 

– Det har sikkert skjedd, begynner Larsen. 

– Men oftest bunner dette, og annen kritikk, i misforståelser, om å prøve å finne loopholes, fortsetter han. 

Vi må naturligvis også høre mer om hvordan misjonærene vurderer den popkulturelle sensasjonsserien The Secret Lives of Mormon Wives, der mormonkvinner deler tilsynelatende ærlige, ofte humoristiske innblikk i hverdagsliv preget av krangling, alkoholkonsum, ekteskap og tro. 

– Det står veldig i strid med kirken, forteller Zurcher. 

– Hvorfor tror dere at de som er med, definerer seg som mormoner? 

– Fordi det er underholdning, de forsøker å være underholdende, sier Larsen. 

– Det er nok flere av dem som er aktive medlemmer i kirken, men generelt sett går det veldig imot alt kirken står for, skyter Zurcher inn. 

Polygami da? Joseph Smith, grunnleggeren av mormonbevegelsen De siste dagers hellige, sies å ha hatt nærmere tretti koner i sin tid. I dag forstås mormoner ofte som støttespillere av polygamiske forhold. 

– Man kan ikke ha flere koner lenger, sier Larsen. 

Misjonærene peker på bibelen som en kilde til polygami. 

– Det har vært perioder i verdenshistorien der Gud befalte folk å ha flere koner, slik også profeten Abraham hadde, men det er ikke noe vi praktiserer lenger, sier Zurcher. 

Hva så med konsum av kaffe? Det vil kanskje virke forbausende for den norske befolkning – der hele 74 prosent over 18 år drikker kaffe daglig – at mormoner forbys fra å innta morgenbrygget. Det må da vel finnes en god årsak til dette? 

– Enkelt fortalt, er det fordi vi blir bedt om å ikke gjøre det, sier Larsen. 

En primærkilde og en gjenopprettet kirke? 

– Vi leser bibelen, vi tror på bibelen, men vi leser også Mormons bok. Begge er Guds ord, forteller Zurcher. 

– Men hvem vet hvor mange ganger bibelen er blitt oversatt. 

– Det er også mye som er tatt ut og endret i bibelen, legger Larsen til. 

Fordelen med Mormons bok, mener misjonærene er at de tror den ble oversatt direkte fra opptegnelsen og til engelsk av profeten Joseph Smith i 1820-årene, og at det først er i nyere tid at den er blitt oversatt til andre språk 

– Sånn sett er Mormons bok en primærkilde, sier Larsen. 

– Det er bare et annet vitnesbyrd om Jesus, sett fra andre profeters perspektiv. Disse apostlene reiste fra Jerusalem til Nord-Amerika før Jesu tid, og skal ha vært vitne til hans nærvær også der, legger Zurcher til. 

– Boken ble nedtegnet i Nord-Amerika, begravd, og funnet av Joseph Smith, fortsetter han, og legger til: 

– Vi tror også at dette er den gjenopprettede kirken på jorden, forteller Larsen. 

Sentralt innenfor mormonsk teologi er troen på at Jesu kirke forsvant fra jorden etter apostlenes død. Det var nettopp Joseph Smith som skal ha fått i oppdrag av Gud å gjenopprette kirken, etter det som vurderes som et «frafall» fra sann lære og autoritet på 1800-tallet.

– Dette er forskjellen mellom vår kirke og andre kirker, mener Larsen. 

Kulturkrasj? 

– Jeg tror ikke nødvendigvis vår tro krasjer med norske verdier, sier Larsen. 

Til tross for å ikke oppleve noen dramatiske verdiknusninger, vurderer han forventningene og standardene i eget trossamfunn som høyere enn her til lands. 

– For eksempel med tanke på rus, alkohol og sex før ekteskap. Det er vanligere i Norge, aksepteres her, og er noe vi prøver å unngå. 

Larsen legger til at dette er tendenser man også ser mye av i USA. 

– Fra tidlig av har jeg alltid følt at det å følge Jesus er litt utenfor det som er populært, kan man si.

Men ser dette ut til å endre seg?

Unge troende 

De unge misjonærene vurderer fremtiden til troen som lysere enn før, særlig blant én gruppe. 

– Det man ser overalt i verden er at spesielt unge er blitt mer troende, sier han videre. 

Misjonærene ser ut til å være inne på noe. Til tross for manglende statistikk på Gen Z og tro i Norge, viser statistikk fra Universitetet i Göteborg at antallet unge svensker som identifiserer seg som troende har steget fra 20 til 34 prosent bare i løpet av de fire siste årene. Hva kan dette skyldes? 

– Jeg tror mange yngre ser etter en mening og hensikt i livet. Det finner nok mange i tro, sier Zurcher.

– Å tro er et svar, og vi tror det beste svaret naturligvis er funnet her, legger han til. 

Hva skal vi sitte igjen med? 

– Den største misforståelsen er nok at folk tror menighetens medlemmer ikke er helt vanlige mennesker.

Dette svarer Larsen, når vi spør hva de ønsker at folk skal sitte igjen med etter å ha møtt dem. 

– Vi følger Jesus Kristus for å bli lik han – det er målet. Et ønske om å bli et bedre menneske, legger Zurcher til. 

– Dette er et valg man må ta selv. Vi er veldig åpne for alle, og opplever oss selv som helt vanlige mennesker som ønsker å gjøre vårt beste, sier han avslutningsvis.