Vil kutte antall forsøk

Årsaken til at fakultetene vurderer å stramme inn på mulighetene til å ta eksamener om igjen er at de stadig bruker flere millioner kroner på å arrangere slike eksamener. Det viser beregninger Universitas har gjort, basert på tall fra Universitetet.

Bare de fire siste årene har Det samfunnsvitenskapelige fakultets (SV) utgifter til nye eksamener økt fra 409.000 kroner til over én million, og i fjor brukte Det juridiske fakultet (Jus) omtrent fire millioner kroner på nye eksamener.

– Vi er absolutt interessert i å vurdere nye regler hvis disse fører til at vi får redusert eksamensforsøkene på en fornuftig måte, sier dekan ved Jus, Jon T. Johnsen.

Går ut over undervisning

Studenter ved UiO kan i dag ta opp beståtte eksamener maksimalt tre ganger. I fjor benyttet omtrent 4000 studenter seg av denne muligheten. 90 prosent av dem var studenter ved Jus og SV.

– Dilemmaet er at vi må finansiere eksamenene med penger som kunne vært brukt til å gjøre undervisningen bedre. Flere og mindre eksamener i kjølvannet av kvalitetsreformen har gjort at det er blitt enklere for studentene å velge å ta opp eksamen, sier dekan på SV, Asbjørn Rødseth.

SV har tidligere diskutert flere muligheter for å redusere eksamensforsøkene. Tre av virkemidlene som har vært foreslått er: Å redusere antall eksamensforsøk fra tre til én, å sette tidsbegrensninger på når du kan ta opp eksamen, eller å merke av gjenopptatte eksamener på vitnemålet.

Bare ett forsøk

Ideen har fakultetet fått fra Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim. NTNU skjerpet inn sitt regelverk i 2003, og trønderstudentene som har stått på eksamen får nå bare ta opp ett emne i året. I tillegg får studentene bare ett forsøk på hvert emne.

– Vi har gode erfaringer med den nye ordningen. Nå tar studentene eksamen mer på alvor, vi har høyere studieprogresjon og mer midler til undervisning, sier dekan ved NTNUs SV-fakultet Jan Morten Dyrstad.

I november skal forskrift for studier og eksamen revideres ved UiO. Reglene for eksamensforsøk etter bestått eksamen er en av flere ting som skal diskuteres.

– Flere fakulteter har tatt opp dette spørsmålet, og ser på eksamensordningen som et økonomisk problem. Men hva som blir utfallet av diskusjonen, vet vi ikke før i desember, sier seksjonssjef for studieadministrasjonen, Torbjørn Grønner.

Studentparlamentet og studentutvalget ved SV, SVSU, er i utgangspunktet mot å begrense studentenes adgang til å ta opp igjen eksamener.

– Det er et fundamentalt prinsipp at studenter skal få lov til å ta opp igjen eksamen. Men samtidig forstår vi jo at fakultetene får problemer, mener utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset.

Cam. Frydendal (30) går på profesjonsstudiet i psykologi, og har tatt opp emner hele tre ganger for å komme inn på studiet.

Hun er ikke enig at man skal begrense antall ganger studenter kan ta opp igjen en bestått eksamen.

– Jeg tror mange gode psykologer vil falle fra dersom alt var avhengig av at du klarer eksamen på første eller andre forsøk. Alle kan ha uflaks med oppgaven eller ha en dårlig dag, sier Frydendal.

Tall fra SV-fakultetet viser at psykologistudenter står for 65 prosent av eksamensforsøkene etter bestått eksamen ved fakultetet.

– Det er regelen heller enn unntaket å ta opp eksamener i psykologi. Absolutt alle på kullet mitt har tatt opp minst en av eksamenene. Det må man jo for å komme inn på utdannelsen, sier Frydendal.

Hun mener at fakultetet heller bør gjøre noe med inntaksordningene dersom de ønsker å få ned tallet på studenter som tar eksamen om igjen.

– Slik det er nå må du jo ha bare A-er for å komme inn på studiet. Da er det ikke det minste rart at studenter tar eksamen om igjen. Enten må faget ha lavere list, eller så må studentene ha muligheten til å forbedre karakterene, mener hun.