Færrest studenter i høyere utdanning

Sammenlignet med våre nordiske naboer er en lavere andel av befolkningen mellom 20 og 29 år under utdanning. Dette er dommen fra Statistisk Sentralbyrå, etter at de har behandlet tallene fra OECDs nye rapport Education at a Glance. I Danmark er 35 prosent av ungdom mellom 25 og 29 i utdannelse, mot 14,2 prosent i Norge. Tallene fra aldersgruppen 20-25 viser samme tendens. I Danmark er 55,3 prosent i ferd med å utdanne seg, mot 38,5 prosent i Norge.

Gammelt nytt

Ole-Jacob Skodvin, seniorrådgiver i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) bekrefter tendensen, men påpeker at dette ikke er en endring fra tidligere år.

– Og til tross for en lavere andel enn våre nordiske naboer, ligger Norge fremdeles i verdenstoppen, sier han.

Skodvin peker på en rekke forklaringer.

– For det første er det ulikheter med hva som defineres som videregående og høyere utdanning. Mye fagopplæring i Norge avsluttes på videregående nivå, mens man i eksempelvis Finland har et mye lengre løp på dette inn i høyere utdanning. I Danmark er det lavere progresjon på videregående, flere faller av og tar denne delen av utdanningen senere, sier Skodvin.

For det andre peker han på at Norge relativt sett har et langt bedre arbeidsmarked og mindre arbeidsledighet enn Danmark, Sverige og spesielt Finland.

Velger kortere utdanningsløp

Forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Per Olaf Aamodt, mener det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til ulikhetene. Men han viser til at andelen ungdom som velger høgskoleutdannelse svært høy i Norge, og disse blir nødvendigvis raskere ferdig.

– Tradisjonelt starter også studenter i Norge senere enn i resten av Norden. Mange vandrer også mye inn og ut av studiene, og dette gjør dem vanskelig å registrere i en slik undersøkelse, sier Aamodt.

Kritisk

Jørn Henriksen, leder i Norsk Studentunion (NSU) kritiserer UFD for deres nonchalante holdning i saken.

– Bare fordi noe har vært på en måte lenge, betyr ikke at det er greit, sier Henriksen.

Han mener at utdanningsinstitusjonene må være mer offensive og utfordre myten om at høyere utdanning ikke lønner seg.

– Det er spesielt viktig å vise ungdom i videregående skole at høyere utdanning ikke bare er en lang vei til lønn og arbeid, men har en egenverdi, sier Henriksen.

Ikke mål i seg selv

Statssekretær i UFD Bjørn Haugstad forteller at tallene ikke gir noen indikasjon på at det er for få studenter på høyere utdanning i Norge, og at det er gode nyheter om norske studenter fullfører studiene raskere. Han understreker at det ikke er et mål i seg selv at flest mulig er under utdanning.

Thor-Jostein Egeland begynte på Statsvitenskap i 1996, men kuttet ut studiene da han fikk muligheten til å avansere i firmaet han jobbet deltid i. Nå jobber han som prosjektleder i reklamefirmaet Degrafo, og fikk oppleve at erfaring betyr alt, og karakterene nesten ingenting da han ble ansatt.

– Jeg kjenner flere som er ferdig utdannet, men ikke får jobb fordi de mangler erfaring.

Egeland tror presset fra arbeidslivet om å ha erfaring gjør at mange studenter velger å legge studiene på hylla i en periode for å jobbe seg opp.

– Studiene kan man alltids vende tilbake til, men et bra jobbtilbud takker man ikke nei til i det arbeidsmarkedet vi har i dag, sier Egeland.