Homo symposium: Før festen blåses det i regnbueballonger, og bokstaver. Lite vet ballongene, som undertegnede, at det snart skal flomme over av studenter. Fra venstre: Jenny Tovseth Vatne og Solanch Sosa.

Skeive taktarter ved NMH

Det skeive kulturåret ble markert med en eksplosiv uke på Musikkhøgskolen. Initiativtakerne ønsker å løfte skeiv kultur på Norges eldste musikkutdanningsinstitusjon.

Publisert

Høsten har for lengst kommet, og fargene har beveget seg fra trærne og inn i Norges musikkhøgskoles (NMH) lokaler. Det er skeivt kulturår, og det skal feires. Men at høgskolen tok grep for en feiring, var ingen selvfølge. Tidligere studentleder ved NMH Annie Eline Lundgreen var forberedt – og tok initiativet allerede i fjor.

– Jeg sa at vi måtte feire det på norges høyeste musikkinstitusjon, og ledelsen ble veldig engasjert. «Okey? det må vi gjøre, kan noen fikse?» sa de. Så fikk jeg med meg to medstudenter og en lærer.

Utfordrer tunge tradisjoner

Det er de mange fargene i lokalene som gjør at studentene lyser opp når de ankommer NMH, men også mangfoldet som under den skrå uka har vært tydeligere enn noen gang før, kan Lundgreen fortelle. Dette understreker hun er viktig for kulturnorges fremtid.

– Musikkhøgskolen, og musikken generelt, er en tradisjonstung institusjon med masse konservative krefter som vi trenger å rokke ved. Personlig har jeg kjent på at jeg endelig kan være hundre prosent meg selv. Uka bestod ellers av konserter med skeive aktører og andre som jobber med skeiv tematikk.

– Blant annet hadde vi to skeive utøvere på tirsdag, som tolket alt fra Spice Girls til Alf Prøysen, i tillegg til å spille sine egne låter. Videre forteller Lundgreen hvordan instrumenter som orgel og en type lutt ved navn teorbe alle fikk være med å sette standarden for skeiv kultur. Tanken bak uka har, fra Lundgreen sin side, vært å bevisst invitere skeive aktører til å bedre synliggjøre hva som skjer rundt om i miljøet.

– Vi har et ønske om å trekke frem skeiv historie, og se det sammen med det som finnes i dag – og alt i alt utfordre samfunnet, som vi nå ser at virkelig trengs.

Fra samtaler til burlesque

For å gjøre vei i vellingen, har en del av programmet viet plass til diskusjoner blant studentene, og å organisere panelsamtaler med kunstnere ute i felten.

– Blant annet panelsamtalen «Musiker i en streit verden», hvor vi fikk inn fire ekstremt dyktige aktører med kunnskap om skeiv tematikk, som alle delte sin erfaring. Lundgreen etterspør likevel mer fokus på minoriteter, da dette er viktig for henne og resten av gjengen på NMH. Under dette arrangement var det kun skeivhet i monitor.

Rustet til fest: – De må jo glitre litt, sier Una Aurora Venås, mens hun sminker Beatrice Juskaite.

– Det er jo ekstremt lite mangfold i kulturer og nasjonaliteter på denne skolen. Og det er kjempeleit. Før Lundgren løper tilbake til rigginga, viser hun en video fra tidligere i uka hvor rektor Astrid Kvalbein og prorektor Sidsel Karlsen ved NMH opptrer på noe som ligner et barnevennlig Burlesqueshow. Den alvorstunge tematikken trenger nemlig en triviell lagspiller, nettopp derfor avsluttes også uka med fest.

Festens time

Idet gjestene ankommer festen, slår høgskolens eget husband an tonen. I mengden er student Siver Svendsen Stette.

– NMH har de sjukeste festene, jeg lover. Jeg har gått på Blindern, så jeg har grunnlag for sammenligning.

– Vil du si at NMH også er skeivere enn Blindern?

– Ja. Til og med de som er streite, jobber med skeive ting, og refererer til fordommer som tidligere har vært rettet mot visse typer sang og musikk.

Idet undertegnede gjør seg klar til å undergrave den første påstanden, høres vokalisten på scenen: – Til dere der bak. Hun snur seg og peker på dem som til nå har holdt seg i lokalets hjørner. – Vi ser dere, og dere bør være med å danse. Dra dere ut på dansegulvet!

Og hele lokalet danser til bandets versjon av «Proud Mary».

Få det på!

Festen har holdt på i tre timer, bandet har forent gjestene, og det blir tydelig at NMH kan fest. Verdigrunnlaget, slik Annie Eline Lundgreen vil ha det, opprettholdes like fullt av flere av studentene og selv rektor, Astrid Kvalbein, som tidligere i uka underholdte iført glitterdressjakke. Kvalbein er tydelig fornøyd med arrangementet.

– Uansett hvor man ser, er musikklivet veldig kjønnskonservativt. Kvinner er underrepresentert over nesten hele spekteret og det fremstår også heteronormativt. Fortellingene om de mannlige geniene går igjen – men ser man etter, oppdager man hvor mange både homofile menn og kvinner det egentlig er, sier Kvalbein

– Under uka ble det tatt opp spørsmål rundt mangel på kulturer og nasjonaliteter på NMH, hvordan stiller du deg til det?

– Det er en kjempeutfordring, og mangfold er en utfordring generelt. På NMH har vi overrepresentasjon av en hvit middelklassekultur, og dette er noe vi prøver å endre på.

– Neste år er det ikke skeivt kulturår, kommer dere likevel til å satse på lignende arrangement neste år?

– Vi planlegger allerede å ha en markering under Pride sammen med de andre utdanningsinstitusjonene i toget. Dette er første gang vi er med, og det er på tide, avslutter hun

Powered by Labrador CMS