Ikke tid til forskning

– Dette bekrefter at finansieringen er slik at forskning, og særlig den frie grunnforskning, blir skadelidende, sier prorektor ved Universitetet i Oslo, Rolv Mikkel Blakar.

En rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) viser at kun 9 prosent av de vitenskapelig ansatte ved universitetene mener de har gode vilkår for forskning. 19 prosent mener vilkårene er relativt gode, mens 29 prosent mener de er tilfredsstillende. Resten mener de er dårlig eller relativt dårlig.

– Når over 40 prosent av de ansatte er missfornøyde er dette langt fra bagatellmessig, sier forsker Jens-Chrstian Smeby som står bak NIFU-rapporten.

Mangel på sammenhengende tid og for få ressurser trekkes frem som hovedårsakene til misnøyen blant de spurte.

Forlater plassen

– Jeg har ikke fått gjort noe på forskningsprosjektet mitt siden før sommeren. Jeg skulle starte på neste fase, men den administrative byrden er blitt veldig stor. For å forske trenger man ro og tid til prosjektet sitt, sier Ida Hegna.

Hun er avdelingsbestyrere ved mikrobiologisk avdeling ved Farmasøytisk institutt. Ved siden av prøver hun å være aktiv forsker.

– Vår avdeling driver kostandskrevende forskning. Apparatur og kjemikalier koster mye penger. At vi er kommet langt skyldes tilføring av midler utenfra, sier hun.

100 prosent forskning

Diakonhjemmets høgskole har valgt å opprette en egen forskningsavdeling.

– Resultatet er at vi bedre kan utnytte de ressursene vi har til forskning, sier rektor ved skolen Einar Vetvik.

Han understreker at også ansatte i undervisningsstillinger har rett til å bruke deler av tiden på forskning.

– Selv om det er langt færre som jobber i forskningsavdelingen, har de en større produksjon enn alle de andre tilsammen, sier Vetvik, som forteller at dette inspirerer resten av institusjonen til å forske mer.

En egen forskningsavdeling vil, ifølge Blakar, ikke fungere ved Universitetet.

– Dette er nesten en dødslinje. Dersom noen bare skal forske, og andre bare undervise vil både forkning og undervisning bli dårligere. Ideen med Universitetet er at forskning og undervinsing gjensidig skal befrukte hverandre, sier Blakar.

– Dette går ikke på bekostning av undervisningen. Forskningsprosjektene gir mer aktuelt materiale til undervisning enn tidligere, sier Vetvik.

Bedre ledelse

Utdanningsminister Trond Giske tror bedre ledelse på instituttplanet kan frigjøre tid for de vitenskapelig ansatte, slik at arbeidsdagen blir mindre oppstykket.

– For eksempel gjennom å ansette instituttstyrere, slik kvalitetsreformen foreslår, sier Giske.

For eksterne oppdrag mener Giske det er en god ide å skille ut egne forskergrupper.

– På universitetene er det viktig å opprettholde den nære tilknytning mellom studier og forskning, sier Giske.