«Svenskebølgen» kan treffe UiO

Fenomenet «svenskebølgen» har lite med partysvensker å gjøre. Tvert imot beskriver betegnelsen et forventet rush av søknader fra internasjonale studenter fra utenfor EU og EØS til Norge når Sverige fra 2011 innfører skolepenger for denne gruppen. Dermed blir Norge det eneste landet i Skandinavia som fortsatt kan tilby gratis høyere utdanning for alle.

Vil sile ut de useriøse

Universitetsstyret ved Universitetet i Stavanger (UiS) fremmet på et styremøte i september forslag om å innføre søknadsgebyrer for internasjonale studenter, hovedsakelig for å sile ut useriøse søknader.

– Det er ikke vår primæroppgave å utdanne den tredje verden. Vi skal først og fremst utdanne gode folk til vårt eget samfunn og næringsliv, sier prorektor ved UiS, Egil Gabrielsen, til avisa Studentmediene i Stavanger.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) vil man heller ikke avvise muligheten for en liknende avgift.

– Hvis man skal begynne å se på hele opptakssystemet, så bør selvfølgelig en søknadsavgift kunne vurderes. For eksempel kan det være interessant å se på erfaringene som Sverige vil gjøre seg etter at de har innført skolepenger og søknadsavgift. Dette er imidlertid ikke noe vi har diskutert internt, sier Guri Vestad, seksjonssjef for Internasjonalisering av studier

– Kan svekke gratisprinsippet

Karen Contreras Lisperguer, president i International Students’ Union of Norway (ISU) har liten tro på at en mindre søknadsavgift vil ha noen effekt på antall søkere.

– Å studere i Norge er i utgangspunktet langt fra gratis for svært mange. I tillegg til at Norge allerede er et dyrt land, må man for å få studentvisum til Norge være i besittelse av en garanti på i underkant av 90 000 kroner. Dette fungerer i seg selv som en barriere mot useriøse søkere.

Lisberguer er bekymret over forslaget om å innføre en søknadsavgift.

– Jeg frykter at den kan være første steg mot en svekkelse av gratisprinsippet som så langt har kjennetegnet norsk offentlig utdanning.