Kandidatene
Så langt har tre menn og en kvinne meldt seg på i kampen om å bli Universitetets nye rektor. Snart begynner den lange valgkampen for alvor.
Demokrati og forskning
– Det er viktig å sikre at pendelen ikke slår for langt ut i reformprosessen, sier matematikkprofessor Geir Ellingsrud.
Han leder Forskerforbundet ved Universitetet, stiller med store deler av Vox Academica-bevegelsen i ryggen, og nevner blant annet sikring av valgt rektor og styrer på alle nivåer, og bedring av kårene for grunnforskning, som kampsaker. Han vil sikre bredde, men er beredt på spissing, altså å prioritere styrking av allerede sterke fagmiljøer.
– Men vi må passe på at de andre miljøene lever. Det er i mellommiljøene de nye spissene kan vokse frem. Men her er det også ytre faktorer som avgjør. Man velges tross alt ikke til Gud, man velges bare til rektor, sier Ellingsrud.
– Hvorfor bør studentene stemme på deg?
– Jeg er glad i studenter. Uten studenter, har vi ikke noe universitetet. Jeg er opptatt av undervisning, av å få den til å fungere best mulig.
Entusiasme og kreativitet
– Jeg er ikke en mann i skjørt, jeg er en kvinnelig leder, med alt det innebærer, sier psykologiprofessor Fanny Duckert.
Duckert fremhever sin erfaring med organisasjonsendring som en av hovedgrunnene til at hun bør bli rektor. Hun nevner blant annet bedre studentutveksling, også med land i Sør, aktiv rekruttering av studenter med minoritetsspråklig bakgrunn, og en offensiv forskningspolitikk som kampsaker. På det siste punktet vil hun ha med seg informatikkprofessor Nils Christophersen, initiativtaker til Gründerskolen og tidligere utdanningsprodekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som forskningsprorektor.
– Hvorfor bør studentene stemme på deg?
– Jeg vil gjenreise entusiasmen, kreativiteten og stoltheten over Universitetet, også for studentene. I min tid som psykologibestyrer har studentene fått økt innflytelse og økt engasjement, og som rektor vil jeg prioritere å få til det samme for hele Universitetet.
Forsprang på reformen
– Utdanningsreformen startet med stor entusiasme, utfordringen er å gjøre den til en varig suksess, sier medisinprofessor Lars Walløe.
Walløe mener hans erfaringer fra medisin, hvor omleggingene i undervisningsopplegg kom tidligere enn på andre fakulteter, gir ham et forsprang i reformforståelsen. I tillegg til reformarbeidet nevner han dialog med departementer og forskningsråd og en fornuftig prioritering av satsingsområder som kampsaker.
– Enten må noe bygges ned, eller man må oppnå en forståelse for at det trengs mer penger. Jeg håper man kan legge konfrontasjonslinjen bak seg. Jeg ønsker ingen omkamp, men å gjøre det beste av tingene, sier Walløe.
– Hvorfor bør studentene stemme på deg?
– Noen trenger å overta stafettpinnen fra Arild Underdal. Jeg har erfaring fra utarbeidelse av undervisningsopplegg på medisin, fysikk og informatikk, og tar undervisning på alvor.
En frittalende leder
Dekan ved Medisinsk fakultet Stein A. Evensen er også rektorkandidat, men var i California da denne saken ble skrevet, og det lyktes ikke Universitas å innhente kommentarer fra ham. Han har i likhet med de andre kandidatene foreløpig ikke offentliggjort sin politiske plattform, men har tidligere markert seg som kritisk til Ryssdal-utvalget, som en sterk motstander av øremerking eller kvotering av vitenskapelige stillinger basert på kjønn, og som en frittalende leder som tidvis blir frustrert over det han oppfatter som beslutningsvegring i universitetssystemet. I forbindelse med rektorvalget har han også signalisert at også han langt på vei ønsker å videreføre den linjen Arild Underdal har lagt seg på i forhold til utdanningsreformen.
