– Kjenn dine jobbrettigheter

– Vi har en god del saker hvor klienter ikke har fått utbetalt lønn og opplevd feil rundt oppsigelser. Det er mye rart som skjer fordi arbeidsgiverne ikke er oppdatert på arbeidsmiljøloven, sier Nina Bergsted i Jussbuss.

– Studenter er av den typen som ikke er fagorganisert fordi de ikke er profesjonsarbeidere, forklarer hun.

– Hva slags rettigheter har du dersom du ikke er fagorganisert?

– Da har du de rettighetene som fremgår i arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven i tillegg til eventuell personlig arbeidsavtale.

– Hva innebærer det å være fagorganisert?

– Fagorganisasjonene forsøker å inngå avtaler for sine medlemmer som er gunstigere enn de som står i loven, for eksempel relatert til oppsigelsestid og lengde på ferie.

Få organiserte

Ungdomsrådgiver i Landsorganisasjonen i Norge (LO), Robert Hansen, får flere ganger i uka e-post fra ungdommer og studenter som har problemer i forhold til sin arbeidssituasjon.

– Veldig få tar kontakt før de faktisk har et problem, sier Hansen.

Hansen forteller videre at om lag syv av ti studenter arbeider ved siden av studiene.

– Ser man på hvor mange studenter som jobber, så viser det seg at en god del av studentene ikke er fagorganiserte.

Potensielle fallgruver

Lise Johansen, rådgiver i svartjenesten til Arbeidstilsynet, sier at en god del unge, midlertidig ansatte kontakter arbeidstilsynet med problemer.

– Det er blant annet problemer rundt uklare avtaler om arbeidstid, varighet av ansettelsen, gratisarbeid under opplæring, tilkalling ved behov og hjemsending ved behov. Noen får ikke fri når de skal lese til eksamen og andre har problemer i forhold til ferie, utdyper Johansen.

– Hvorfor får studenter slike problemer?

– Fordi de ikke har arbeidsavtaler, eller har avtalt at de skal jobbe dersom det er behov.

– Hadde det hjulpet om de var fagorganiserte?

– De hadde fått bedre støtte dersom noe skulle skje, forklarer Johansen.

Fikk ikke lønn

Lene Ødegård vet hva det vil si å ha uflaks i forbindelse med jobb.

– Jeg søkte sommerjobb via Aetat, og regnet derfor med at det var seriøst. Det var det ikke, for da jeg møtte opp skjønte de ikke hvorfor jeg var der en gang, sier Ødegård.

Etter å ha oppklart hvorfor hun var der, og jobbet i om lag en uke, bestemte hun seg for å si opp. Bedriften lovet at de skulle putte lønnen inn på kontoen hennes, men pengene kom aldri.

– Jeg avtalte et møte, og der sa de at jeg skulle få 70 kr per time i stedet for 110, for «det var sånn de gjorde det der».

Ødegård fant seg ikke i dette, og ble da kalt ned til en bås nederst i lokalet.

– Ja, vil du betale skatt da? Vil du det? Du får 70 kr i timen!, ble hun fortalt.

– Til slutt fikk jeg trumfet igjennom at jeg ville ha 110 kr i timen uansett, sier Ødegård, og forteller at bedriften senere gikk konkurs.

– Hadde du skriftlig kontrakt?

– Nei, jeg ba om det, men rakk ikke få det før jeg hadde sagt opp.

– Hva tenker du om fagorganisering?

– At det er en sikkerhet mot slike ting, avslutter Ødegård.