Kvinnelige ansatte overbelastes

– Jeg føler at vi blir veldig overbelastet i forhold til mannlige kolleger. Innenfor et miljø med en altfor lav andel kvinnelige arbeidstakere er 40-prosentregelen et problem, sier førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap Karin Dokken.

På hennes institutt er 23,1 prosent av de vitenskapelig ansatte kvinner. Dokken mener kravet om 40 prosent deltakelse er velment og nødvendig, men synes man må vurdere om komitédeltakelse kan bli meritterende i forhold til opprykk til professorat.

– Når kvinner må arbeide med ikke-forskningsarbeid gjør det at deres faglige progresjon kan hemmes, sier hun.

Sier nei

– Det å sitte i et utvalg kun fordi en er kvinne, er lite tilfredsstillende og tjener trolig verken utvalget eller den som sitter der, sier professor Eli Olaug Hole ved Fysisk institutt.

Ved hennes institutt er kvinneandelen blant de vitenskapelig ansatte 15,6 prosent. Hun synes ikke kjønnsrepresentasjonen har like stor betydning i alle råd og utvalg, og foreslår at man kan «spare» kvinnene til de råd og utvalg hvor det er viktigst at de er representert, for eksempel i bedømmelseskomiteer.

– Kvinner må bli flinkere til å si nei, men da blir det umulig for instituttet å oppfylle 40-prosentregelen, sier Hole.

Ulike hensyn

Rektor Arild Underdal innrømmer at det kan oppstå problemer hvis kvinner ved institutter med få kvinnelige vitenskapelig ansatte mister tid til å forske.

– Vi ønsker å gi de kvinnelige forskerne vi rekrutterer gode arbeidsvilkår, slik at de kan få toppstillinger. På den annen side ønsker vi å ha kvinner representert i ulike råd og utvalg. Begge disse målsettingene er fornuftige, men det er ikke alltid det går opp, sier Underdal.

Han mener at særlig instituttbestyrerne har en viktig oppgave når det gjelder å sikre at Universitetet ikke driver rovdrift på kvinnelige medarbeidere.

Må overholdes

– Dette er et eksempel på hvor viktig det er å starte rekrutteringen av kvinner tidlig. Målet må være både å rekruttere og beholde kvinnelige ansatte, og å oppfylle 40-prosentregelen, sier likestillingsdirektør Mona Larsen-Asp.

– Men i dagens situasjon kan dette være motstridende hensyn?

– Da er spørsmålet om man må tenke «bredere» og finne ut om andre kvinner kan fylle stillingene.

– Hva med å kutte ut eller jenke på 40-prosentregelen?

– Nei, det synes jeg er en dårlig idé. Man hører ikke annet når det gjelder 40-prosentregelen enn forklaringer og bortforklaringer, så den må man ikke lempe på. Man må finne ordninger som gjør at dette blir levelig for alle, sier Larsen-Asp.

Lov om likestilling mellom kjønnene

«§ 21. (Representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v.)

Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder m.v. med 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent av medlemmene (...).»