Kun én av fire UiO-professorer er kvinner

– UiO er langt, langt unna å nå målene sine. Antallet kvinner på professor I-nivået er helt katastrofe, sier Hanne Haavind, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Haavind reagerer på den lave andelen kvinner blant nytilsatte professorer ved UiO som kommer frem i en statistikk som universitetet selv har utarbeidet. Hun mener også at moderat kjønnskvotering burde bli praktisert på en bedre måte enn i dag.

– Uheldig praksis

– Jeg synes at vi skal begynne å praktisere den moderate kjønnskvoteringen som har eksistert ved UiO i alle år, men som man ikke bruker. UiO har utviklet en uheldig praksis i forhold til rekruttering av nye søkere, sier Haavind.

Hun sier at dersom man har to tilnærmet like kvalifiserte søkere, hvorav én er mann og én kvinne, har man en tendens til å avfeie kjønnskvotering ved å si at det likevel finnes en «liten, men klar forskjell» på kandidatene.

Overambisiøse måltall

Universitetet satte i sin «Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2007-2009» opp en rekke måltall for nyansettelser ved UiO totalt. I handlingsplanen ønsket de blant annet at minimum 35 prosent av nytilsatte i professor I-stillinger skulle være kvinner, men i 2009 utgjorde kvinnene bare 12,5 prosent av nytilsatte i denne stillingskategorien.

Prorektor ved UiO Inga Bostad støtter Haavind i at likestillingen blant professorer ved UiO er altfor lav. Hun synes statistikken er for dårlig i forhold til måltallene, og at dette må jobbes med.

– Det er viktig å ha en pågående bevissthet i ledelsen på alle nivåer om kjønnsbalanse, og derfor har vi utarbeidet en koordineringsgruppe som jobber for bedre likestilling. Vi må bli flinkere rett og slett, og her har vi handlingsplaner både lokalt og sentralt som vi vil følge fremover.

Bostad mener også at kjønnskvoteringen ikke fungerer optimalt ved UiO slik den er i dag.

– Vi anser radikal kjønnskvotering som problematisk fordi vi ønsker å ansette de som er best kvalifiserte. Moderat kvotering er derimot noe vi praktiserer. Det er likevel vanskelig å få til å fungere, og jeg er enig med Haavind i at det i praksis ikke har like stor effekt som ønskelig, sier Bostad.

MatNat er verstinger

Tall fra Database for høyere utdanning viser at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) har svært få kvinnelige ansatte i professorstillinger, mens Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) til gjengjeld har god balanse.

Dekan ved MatNat Knut Fægri forteller at fakultetet jobber for å prøve å endre på de negative tallene.

– Vi bruker ulike rekrutteringsstrategier for å få opp andelen kvinner. I tillegg har vi prøvd en ordning hvor vi har gitt finansiering til kvinnelige førsteamanuenser for å rekruttere disse til professorstillinger, noe vi har hatt ganske god suksess med. Vi har en overvekt av kvinnelige doktorgradsstudenter, så det mest kritiske for vår del er å rekruttere disse videre, sier Fægri.

Tror ikke på trendendring

Fægri tror likevel ikke at trenden vil lar seg snu med det første.

– I disse trange tider hvor vi nesten ikke har råd til å nytilsette i det hele tatt, er det vanskelig å øke andelen kvinner i professorstillinger ytterligere.

Bostad forteller at de blant annet har satt i gang tiltak ved programmet for informatikk ved MatNat.

– På informatikk har man nå øremerket midlertidige førsteamanuensisstillinger for kvinner, i og med at øremerking for fulltidsstillinger ikke er tillat. Vi er veldig spente på å se om denne ordningen vil fungere fremover, sier Bostad.

Balansert Idrettshøgskole

Både UV ved UiO og Norges idrettshøgskole (NIH) troner høyt på listen over andel kvinnelige ansatte i professorstillinger, noe dekan ved UV Vibeke Grøver Aukrust tror skyldes en bevisst målsetning.

– Vi har for eksempel et likestillingsutvalg som har som mandat å sikre at vi rekrutterer jevnt blant både studenter og stipendiater. Det er grunn til å tro at dette på sikt vil gi flere kvinner også i professorstillinger, sier Aukrust.

Hun er imidlertid usikker på hvorvidt kjønnskvotering er et fruktbart virkemiddel for å øke kvinneandelen.

– Moderat kjønnskvotering har vært et virkemiddel over flere år ved UiO, men jeg vet ikke i hvilken grad det faktisk har kommet til anvendelse. Personlig tror jeg at en veldig skjev kjønnsbalanse krever moderat kjønnskvotering under ellers like vilkår, sier Aukrust.

Idrettshoøgskolen fikk i 2009 tildelt Likestillingsprisen fra statsråd Tora Aasland, og har en kvinneandel blant professorer på hele 34 prosent.

Professor ved seksjon for kultur og samfunn ved NIH Kari Fasting tror at noe av suksessen kan ligge i kjønnskvotering.

– Personlig har jeg stor tro på ulike former for kvotering. Muligens kan andelen kvinnelige professorer forklares ved at vi er en relativ ung institusjon.

Fasting forteller at hun i 1987 var den første kvinnelige professoren ved NIH, og at det tok hele ti år før nummer to kom. Mange av deres kvinnelige professorer har blitt professor ved opprykk, og Fasting tror kvotering er veldig riktig og viktig for hele universitetssektoren.

Wenche ÅsheimListeleder HF-lista- I de fagmiljøene der kvinner er strekt underrepresentert, kan det være et alternativt med radikal kvotering. Men det blir feil å innføre en generell radikal kvotering for hele UiO.

Torkil VederhusToppkandidat Realistlista- Ja, jeg er tilhenger av radikal kvotering.

Ørjan Nordheim SkårListeleder SV-lista- Ja, jeg er ikke fremmed for det. Kjønnskvotering er et bra virkemiddel, og spesielt på SV-fakultetet er det et stort misforhold mellom antall kvinnelige studenter og kvinnelige professorer.

Sergej Alexander MunkvoldListeleder Velferds- og beboerlista- Nei, det mener vi ikke. Vi mener ikke at kvotering i seg selv er et onde, men det må gå en grense et sted. Når UiO ikke klarer å fylle sine egne mål om kvinneandel allerede, blir det feil å innføre mer radikal kvotering.

Mari Helén VarøyListeleder Sosialdemokratene- Ja, vi er for radikal kvotering. Vi håper nå det blir en fortgang i likestillingsarbeidet ved UiO.

Mari Olsen MamreListeleder Blå liste- Nei, vi har ingen tradisjon for å være for radikal kvotering. Det må i stedet gjøres mer attraktivt å ansette kvinner i slike stillinger.

Ingrid TungenListeleder Venstrealliansen- Ja, vi har vært tilhengere for radikal kvotering lenge. Menn blir allerede uformelt kvotert inn i slike stillinger, fordi menn ansetter menn og slike stillinger er skreddersydd menn.

Øyvind BjørgoToppkandidat Liberal liste- I et ideelt samfunn hadde vi ikke hatt behov for kvotering. Men det er viktig at begge kjønn er representert i lederstillinger ved UiO. Ved å få inn kvinner, vil man på sikt også få flere kvinner, fordi kvinner selv da rekrutterer kvinner.