– Skrekkelig kjønnskvotering
Studentparlamentet går inn for kvotering ved inntaket til studier der et kjønn er sterkt underrepresentert. – Hårreisende, mener representanter fra Moderat Gruppe.
På studentparlamentsmøtet 22. september gikk parlamentet inn for kjønnskvotering ved studieinntak og ansettelser. Parlamentet ønsker kvoteringsordninger ved studier hvor det bare er 10 prosent av et kjønn over lengre tid. Ved ansettelser går de inn for radikal kvotering. Moderat Gruppe (MG) i Studentparlamentet reagerer sterkt på vedtakene, og mener det strider mot fokuset på kvalitet.
– Det er skrekkelig at det skal være slik på et universitet. Er man ikke dyktig nok, har man ikke noe på faget å gjøre, sier Eva-Kristin Urestad Pedersen, medlem av MG.
Andre midler
MG mener kvotering ikke er ønskelig. Marianne Torp, MGs politiske nestleder er imidlertid mer positiv til moderat kvotering, men ønsker som de andre alternative virkemidler.
– Kvotering har vært prøvd i 20 år, og funker ikke veldig bra. Det trengs andre tiltak, som aktiv rekruttering på videregående skole, gode mentorordninger og faglig oppfølging for studenter i fødselspermisjon.
Partifelle Sunniva Flakstad Ihle mener også kvotering gir uheldige utslag.
Det er som å ha valg i Irak - det blir ok på papiret. Det er en illusjon å tro at man får reell likestilling ved lik representasjon. Sunniva Flakstad Ihle, Moderat Gruppe
– Det er som å ha valg i Irak – det blir ok på papiret. Det er en illusjon å tro at man får reell likestilling ved lik representasjon.
Monika Hestad påpeker at det er et paradoks at Norge har en av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene til tross for mange år med kvotering.
Sterk kjønnsdeling
Totalt er det flere kvinnelige enn mannlige studenter i Norge, men studentene velger fortsatt «tradisjonelle kvinne- og mannsstudier». I motsetning til de andre jentene i MG, synes ikke Urestad Pedersen dette gjør noe:
– Jeg synes ikke det er noe problem med kjønnsdeling hvis folk bare velger det de har lyst til. Kjønn bør ikke være en problemstilling, for jeg føler det ikke som et problem. Jenter som ikke tør å bråke, bør takke seg selv, sier Urestad Pedersen.
Etterlyser overordnet politikk
Nestleder hos Likestillingsombudet, Lars Christensen, mener imidlertid kvotering ved studieinntak er en god idé.
– Kvotering er absolutt ett av mange tiltak som kan være bra. Her er problemet snarere at man gjør for lite av alt, enn at man gjør for mye av en ting.
Christensen påpeker at det er grenser for hvor radikal kjønnskvoteringa bør være. Det er lurt å ha en minimumsgrense for de innkvoterte, mener han. For eksempel kan det tillates en poengdifferanse på 10 prosent – da vil kvoterte med 54 poeng komme inn der opptaksgrensa er på 60 poeng.
– Det er bra Studentparlamentet er opptatt av likestillingstiltak, men vi etterlyser en mer helhetlig politikk fra myndighetene, for alle utdannelser og institusjoner, sier Christensen.
