Arbeid til folket

15. april går fristen for å søke seg til høyere utdanning ut. På tide å finne seg sjæl? Vi har snakket med noen som har de yrkene du kan komme til å ende opp med å ha.

Presten: – Jeg har tegna ut min andel sånne bøker, sier studentprest ved Universitetet i Oslo, Hilde Barsnes, med henvisning til tegnebøkene som ligger henslengt i barnekroken i Vestre Aker kirke, sammen med noe som likner små Moses-dokker. Hun er selv datter av en prest, men bedyrer at det var et veldig bevisst valg å bli prest for egen del; mer på tross av, enn på grunn av, farens yrke. Barsnes forteller om technomesser med Powerpoint og barnemesser med godterifisking fra prekestolen. Hun vil ha en inkluderende og nytenkende kirke, og er opptatt av å kunne bruke nye virkemidler.

Prester bruker mye tid til å snakke med mennesker, i Barsnes’ tilfelle studenter, som gjerne kommer ramlende inn på Studentprestenes kontorer på Frederikkeplassen, eller møter opp i studentprestenes kapell på messene som holdes hver tirsdag.

– Livet blir av og til for stort til at en greier å håndtere det alene.

Kirka framkaller uvegerlig denne rare stemninga av høytidelighet, slik kirker gjerne gjør. Høyt under taket, filtrert sollys gjennom enorme blyglassvinduer, en interessant knitring fra varmerør som løper langs benkeradene. Guds tjenere drar kanskje fordel av disse rolige omgivelsene; de besitter toppscore på forventet levealder for menn, med 81 år. Barsnes tror det hjelper på livskvaliteten å ha en tro å støtte seg til. Tro kommer også godt med i et yrke der du møter mennesker i følelsesmessig sterke situasjoner. I begynnelsen var det vanskelig å ikke ta med jobben hjem, vedkjenner Barsnes.

– Det hender jeg går innom kapellet og legger alle jeg har møtt i Guds hender før jeg går hjem, sier hun.

Lønn varierer ut fra hvilken stilling du har, og ligger mellom 330.000 og 520.000 kroner. Prester må jobbe når andre har fri, og ikke minst når andre helst vil sove.

– Sene lørdagskvelder innebærer visse begrensninger, smiler Barsnes.

Hun forteller at teologistudentene har sine teorier om hva slags giftemål som er vanlig for prester.

– Guttene gifter seg med sykepleiere og lærere. Det er praktisk, de er greie å flytte på. Som prest har du en av få stillinger i området.

Når vi snakker med en kvinnelig prest, er ikke temaet til å komme unna: Landets første kvinnelige prest ble utnevnt i 1961, og den gang mente seks av ni biskoper i Den norske kirke at dette var i strid med «Guds klare ord». Noen mener det fortsatt. Barsnes har hatt slike kollegaer.

– Det var tøft å ikke bli anerkjent. Det oppleves ikke greit.

Legen: Med 80,4 år har de mannlige legene landets nest høyeste forventede levealder. Leger gifter seg ofte med hverandre, og produserer gjerne nye leger selv. Sjur Humerfelt, avdelingsleder ved lungepoliklinikken på Aker sykehus, er statistisk korrekt nok sønn av en lege, og gift med en tannlege. Studier viser at legeektepar gjerne har positivt utbytte av sine felles interesser, men herr og fru Humerfelt snakker ikke mye om jobben. Kona er hjemmeværende med tre barn, og der er hun sjefen. I Medisinsk høyblokk på Aker er det imidlertid Humerfelt som er sjef. Doktoren framstår umiddelbart som en effektiv mann. Flere av svarene avsluttes av et forventende «yes!» som inviterer til neste spørsmål. Han synes han har det fryktelig travelt, men har aldri angra på at han ble lege.

– Det beste med jobben er å hjelpe folk til å bli friske. Det verste er å se folk dø.

Noen plansjer på veggen viser menneskets brutalt utseende innside; luftrør med kreftsvulster. Mange lungepasienter er uhelbredelig syke. Kanskje står det heller ikke så bra til med alle legene? Rapporter forteller om høye skilsmisse- og endog selvmordstall. Utbrenthet og depresjon er et gjennomgangstema. Humerfelt har hørt om kollegaer som møter veggen, men er usikker på om det er spesielt for yrket.

– Leger som er ute og kjører psykisk, forsøker kanskje å være sin egen doktor, det er ikke så lett.

Grunnlønn for en nyutdanna lege var i 2000 cirka 312.000 kroner. Tillegg for ubekvem arbeidstid, spesialisering og annet blåser opp lønna med rundt 40 prosent, og variasjonen mellom offentlig og privat sektor er stor. Humerfelt er klar når det gjelder lønn: Han tjener altfor lite som avdelingsleder. Som svært mange andre norske leger (30-40 prosent) er han utdanna i utlandet, nærmere bestemt ved Queen's University i Belfast. Hans kollegaer der tjener betraktelig bedre enn ham selv. Humerfelt presiserer at det for unge, nyutdannede leger er bedre å jobbe i Norge. Det er først senere i karrieren at lønns- og arbeidsvilkår taper seg relativt sett.

– Lønnsutjevningen i Norge har gått altfor langt! Det er ikke lengre attraktivt å påta seg lederjobber i offentlig helsevesen i Norge. Og akademisk karriere kan bli økonomisk ruin for mange!

Læreren: Året er 1973. Gymnasstudent Karin Karlsson høres i lekser av en biologilærer «med steinansikt». Hun er en pliktoppfyllende jente, men siden hun nettopp har vært syk, kan hun ikke forrige ukes lekse. Læreren vet det, men han fortsetter å spørre om den. Spørsmål etter spørsmål. Karin står helt stille. Klassekameratene forteller etterpå at de ser øynene hennes fylles med hat.

– Sånn går det ikke an å behandle mennesker! konstaterer Karlsson i dag. Nå er hun selv lærer og seksjonsleder for økonomi- og samfunnsfag ved Stovner videregående skole.

– Jeg mener ikke at jeg forstår alt de unge snakker om, men når jeg ikke lenger kan kommunisere med unge mennesker, skal jeg ikke være i klasserommet.

Er det et yrke som får mye av medienes medlidenhet og tyn, så er det lærerne. Den ene dagen er de inkompetente, den neste er de utbrente. Dårlig tjener de året rundt. Torsdag 30. mars gikk 80.000 lærere ut i streik på grunn av misnøye rundt arbeidstidsavtaler. Men Karlsson er glad i yrket sitt.

– Jeg har aldri blitt lei av å jobbe med elever. Alle mennesker har noe i seg. Det gjelder bare å få tent gnisten, sier hun, og knipser med fingrene.

– Og jeg lever et helt anstendig liv som lærer, med bil og ferier og kino.

Karlsson har åtte års utdanning fra Universitetet i Oslo, pedagogisk utdanning og to års skolelederutdanning. Lærerne har en intens arbeidsdag, med høyt krav om tilstedeværelse. Utbrenthet er utbredt.

– Jeg tenker på skolen ofte, sier Karlsson.

Ektemannen er forsker i Sintef, og de har en datter på 17 år. De snakker om jobben hjemme, mest om de hyggelige episodene.

Det er lunsj på Stovner videregående. Lærerne spiser sine matpakker og drikker sin kaffe. Elevene arrangerer poetryslam i kantina. Stovner videregående har rundt 700 elever, alt fra tømrere til frisører. Dette gjør lærervirket svært variert, time for time:

– Jeg kan lage samme opplegg for to klasser. Timene blir alltid unike. Det er så viktig at læreren tar responsen fra elevene, sier Karlsson.

Juristen: Som jurist kan du gjøre alt fra å flytte papirbunker til å granske drapssaker og spurte rundt i rettslokalene som Judging Amy og Ally McBeal. I tråd med denne variasjonen er det store lønnsvariasjoner mellom de enkelte yrkene. En advokat i politi- og påtalemyndighetene begynner i bunn med 270.000 kroner, advokater i privat næringsliv begynner på 430.000. Får du jobb som partner i et stort advokatfirma, kan du si god dag til en lønn på mellom to og fem millioner kroner i året. Kristin Rusdal er politiadvokat på Grønland politistasjon. Jobben lukter action; vold, narkotika, rettssaker og smultringer.

– Det er ikke like dramatisk som på tv, kan Rusdal berolige.

Som politiadvokat leder hun etterforskning, vurderer bevis, måler ut straffer og møter i retten som aktor for påtalemyndighetene. Rusdal har seksårig utdanning fra jussen ved Universitetet i Oslo, og jobbet et obligatorisk år som politifullmektig før hun kunne kalle seg politiadvokat. Få dager er like.

– Det er noen dager på kontoret, noen i retten, noen timer hos etterforskerne. I tillegg har vi vaktuker der vi gjennomgår saker og bestemmer hva som skal etterforskes.

Politiadvokatene mottar og vurderer anmeldelser og fatter beslutninger om tvangsmidler.

En politistasjon er et hektisk miljø å jobbe i, forteller Rusdal. Høyt tempo og arbeidspress.

– Er du i retten, kan du ikke bare si at du har en dårlig dag, og gå hjem.

Heldigvis er det godt sosialt miljø, med mange unge mennesker som Rusdal bedyrer er både utadvendte og morsomme. I yrket er det viktig å være utadvendt, og å like å prate i forsamlinger.

– Og du kan ikke ha beslutningsvegring. Da kommer du ikke gjennom arbeidsmengden.

Kvinnene er i mindretall i politiet, selv om stadig flere jurister er kvinner. Rusdal har hørt om konflikter der unge, kvinnelige jurister har skullet bestemme over eldre, mannlige politibetjenter. Det er det ikke alltid de liker. Jobben krever noe overtid, nattevakter og helgejobbing, og Rusdal sier hun i starten brukte mye tid på å tenke på morgendagens rettsmøte. Det har hun vent seg til nå, men:

– Vi jobber med menneskeskjebner. Noen ganger kommer en veldig tung sak, kanskje en som vises mye i media. Det er klart en tenker på det, sier Rusdal, som i det siste har jobbet en del med den såkalte moskésaken.

85 prosent av landets befolkning oppgir at de trives godt eller svært godt i jobben sin. Det er et slags håp for frustrerte studenter som ser studielånet hope seg opp mens arbeidsmarkedet for eksperter i hermeneutikk og Imperium Romanum bare krymper. Skal vi tro vår prest, lærer, lege og advokat, faller yrkesvalg på plass sånn litt av seg selv, sånn litt etter hvert.