Sannhet ved behov?

Det ropes fra talerstolene, løpesedlene flagrer i høstvinden og pensjonerte rallysjøfører er i slaget. Jeg betrakter glorete boards og ballonger med visjoner og løfter før jeg går på forelesning og får servert tunge akademiske analyser. Problemet mitt er at foreleseren nesten aldri er enig med politikerne. Og hva skal jeg egentlig tro på da: Bløte slagord eller tung akademisk kunnskap? Er ikke forskerne mer nøytrale, objektive liksom?

– Ja, hallo. Jada. Nei, ikke all forskning er nøytral, den kan jo være bestilt.

Det finnes supperåd inni Oslo som ikke har lov til å si det de finner ut. Vent litt så setter jeg meg ned på en benk og tar en røyk.

– Jo. De som produserer mest forskning om arbeidslivet her i landet, Fafo (Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning) er jo eid av LO. Ville du stolt på noen som var eid av en av de største partene arbeidslivet?

– Nei, kanskje ikke det. Men hvem skal jeg stole på da. Hvem?

@txt – Folk tror at det er sunt bondevett som teller, men noen prosesser er så kompliserte at man må skjønne grunnleggende naturvitenskaplige prinsipper.

På geologisk instiutt sitter professor Knut Bjørlykke og synes det er problematisk at naturvitenskapen ikke tillegges noe særlig vekt i politikken. I andre land som Storbritannia og Tyskland har de politiske myndighetene egne rådgivere i naturvitenskapelige spørsmål.

– Så hvem skal jeg stole på da? Foreleseren min eller politikerne?

– Nei, jeg mener du burde stole på foreleseren din og forskermiljøet rundt. Det kan jo være at forleseren din ikke er oppdatert, men jeg mener norske miljøpolitikere til tider har mangelfulle kunnskaper om miljøproblemer.

Så hva sier dere da, dere som så sårt vil ha stemmen min, hva kan jeg forvente av fagkritikk og forskningsmetode når dere sier at trikken skal privatiseres eller vernes?

Venstres Siri Skei Grande gjør ikke dilemmaet mitt særlig lettere.

– Hvis foreleseren snakker om fakta innen sitt fagområde som politikeren også har omtalt, ville jeg nok holdt en knapp på foreleseren. Hvis diskusjonen går på hva politiske myndigheter ønsker å oppnå ville jeg hørt mer på politikerne.

– Jo, takk skal du ha, men jeg skal jo stemme. En titt til Høyre?

– Det er klart ideologien og kunnskapen kan gå i hver sin retning, og når det oppstår så må du trekke dine egne konklusjoner. Man må som student ta seg tid og se på hva som ligger bak forskningen, sier Søren Fredrik Voie i Høyre.

– Men hvem skal jeg stole på da, dere eller forleseren min?

– Nei, som jeg sa, du er nødt til å tenke selv.

Like klok vender jeg tilbake til Aarebrot på benken i Bergen.

Han tror de gamle partiene lettere kan lene seg på forskning nettopp fordi de en gang i tiden bestemte hva som skulle forskes på.

Dermed er det kanskje ikke vits å stole på noen da, tenker jeg. Men Aarebrat er ikke like pessimistisk.

– Neeei. Jeg ville likevel valgt foreleseren. Vi mister ikke jobben hvis vi sier noe dumt, det gjør kanskje politikerne. Du kan ha som regel at jo lengre det er fra valget, jo mer kan du stole på politikerne.