Sprikende sensur

Odd Iver Rånes er Sosiologistudent, alenefar, dykker på deltid, og glad i musikk. Før sommeren i fjor ble han ferdig med en hovedoppgave som retter et kritisk blikk på norsk drabantbyliv og forskning. Oppgaven har tittelen «Fellesskap – på godt og vondt», og er en studie av menneskelige relasjoner og deres motivasjon som grunnlag for ulike fellesskap.

Ved sensorene Dag Leonardsen og Oddrun Sæters gjennomgang, ble oppgaven vurdert til stryk, altså karakteren F. Det ble blant annet sagt at oppgaven som vitenskapelig dokument ikke hadde noen faglige kvaliteter. Verken Rånes eller veileder Per Otnes aksepterte dette, og Rånes klaget på karakteren. I sin skriftlige redegjørelse hevder Leonardsen og Sæter at teoridelen i oppgaven er rotete og tilfeldig, og de velger å opprettholde strykkarakteren.

– Jeg mistenkte som hovedveileder at sensorens vedtak var fattet på feil eller misvisende grunnlag, og la derfor frem oppgaven for fem dyktige kolleger, sier veileder Otnes, som har vært professor i sosiologi i førti år.

Ingen av disse kollegene støttet ubetinget karakteren F, og to av dem antydet karakterer som B, C og D. Otnes hadde selv antydet at han ikke ville blitt overrasket dersom oppgaven fikk A.

De fem kollegene av Otnes som vurderte oppgaven, er seg i mellom i stor grad uenige om hvilke deler av oppgaven som er bra og dårlig. Professor ved Universitetet i Tromsø, Svein Jentoft, mener det er urimelig av sensorene å stryke hovedfagsoppgaven. Han mener den empiriske delen, eller observasjonsdelen, er det svakeste leddet i oppgaven, og at den teoretiske delen er oppgavens styrke. Jentoft ville ha gitt karakteren C, men han ville også vurdert B.

Matz Franzén, en annen av de fem kollegene, har vært ledende bysosiolog ved Uppsala Universitet i mange år. Franzén er uenig med Jentoft, og synes teoridelen er mindre bra, mens den empiriske delen er «tett og refleksiv med en rekke treffende observasjoner og gode tolkninger».

Tidligere sosiologiprofessor Dag Østerberg, ble også bedt om å kikke på oppgaven. Han leste oppgaven med ekstra kritiske øyne fordi han fikk høre at den hadde fått F. Han kunne ikke tenke seg å vurdere oppgaven i nærheten av stryk, selv om oppgaven burde vært strammere.

I følge sensorene Leonardsens og Sæters muntlige redegjørelse for karakteren, var hovedoppgaven full av nedverdigende omtale av andre forskeres arbeid.

– I tillegg skulle bruk av enkelte teoretikere være fullstendig misforstått, sier Rånes.

– Har du vært nedverdigende mot andre forskers arbeid?

– Nei, men jeg har vært kritisk.

Klagekommisjonen valgte å ikke omgjøre karakteren til Rånes, men klagekommisjonens leder Willy Pedersen mener i motsetning til sensorene at Rånes hadde en god forståelse av forskjellige teoretikere.

– Det er frustrerende for kandidater at det er uenigheter i fagmiljøet om hva som er bra og ikke, sier Rånes.

Veiledet Otnes spør seg om karakter et faglig kvalitetsmål, eller om det er «avhengig av sensor, med innslag henimot det nesten tilfeldige»?

Etter innsanking av relevant info, publiserte Rånes og Otnes et dokument de har kalt «Hvitbok». Her dokumenteres redegjørelser fra sensor og de fem kollegene, samt notater fra Otnes og Rånes. Dokumentet ble lagt ut på internett og linken sendt via e-post til de ni personene som er med i dokumentet. Formålet var i første omgang å utbe kommentarer og endringsforslag, og de ni ble bedt om å holde linken for seg selv inntil eventuelle oppdateringer var gjort. Rundt to timer etter publisering kom tilbakemelding fra instituttet, fra en som ikke var blant de ni. «Den hvite boka» ble bedt tatt ned fra nettsiden fordi den var konfidensiell.

– Dette må det jo bety at en av dem, istedenfor å svare for egen tekst, brakte det hele videre til en utenforstående ved instituttet, sier Otnes.

– Jeg fikk en e-post hvor det ble spurt om Otnes hadde lagt ut dokumentet uten mitt samtykke, som er litt rart siden jeg faktisk har skrevet store deler av dokumentet, sier Rånes.

Instituttleder for sosiologi og samfunnsgeografi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Geir Høgsnes, har hørt om oppgaven til Rånes, men henviser til fakultetsleder Marianne Mancini når det gjelder spørsmål rundt dette. Mancini har skumlest «den hvite boka», men vil ikke kommentere den.

– Hvorfor har saken vært forsøkt neddysset?

– Vi har ikke neddysset saken, vi har forholdt oss til den.

– Hvorfor ble den da bedt om å bli fjernet fra hjemmeområdet til Otnes?

– Det var mest for å klargjøre at den ikke er konfidensiell dersom den ligger på internett, sier Mancini, som henviser til SV-dekan Asbjørn Rødseth for svar på øvrige spørsmål.

Rødseth forklarer at det finnes nasjonale og fagspesifikke kriterier for de enkelte karaktertrinnene og at sensorene får opplæring ved å arbeide med erfarne sensorer.

Han ønsker ikke å kommentere hvordan en veileder med 40 års erfaring og en sensor kan ha stikk motsatte meninger rundt hva som er en bra oppgave.

– Fra behandlingen av klagesaker vet vi at det fra tid til annen forekommer at to forskjellige kommisjoner kommer til forskjellig resultat. I dette tilfellet har to kommisjoner kommet til samme resultat. Ut over dette kan jeg ikke uttale meg om det konkrete tilfellet, sier Rødseth, som ikke tror at en kritisk vinkling kan provosere sensor slik at karakteren går ned.

Universitas tar kontakt med Pedagogisk Forskningsinstitutt (PF) for å få en uavhengig pedagogisk vinklet uttalelse rundt problemstillingene. Professor Arild Tjeldvoll er ikke overrasket over omstendighetene.

– I fag som for eksempel sosiologi og pedagogikk kan det være sterke faglige uenigheter innen en komité, sier Tjeldvoll.

– Når det i praksis oppstår uenighet, kan det for det første være uenighet mellom veileder og den faglige administrator som oppnevner sensorer.

– Er det mulig at Rånes kunne fått en annen karakter dersom han hadde fått en annen sensor?

– Ja, i lite «eksakte» fag er det fullt mulig. Det bevises av det faktum at klagesaker noen ganger fører til endret karakter.

Tjeldvoll kan bekrefte at en kritisk vinkling kan få karakter til å gå ned, og husker i den forbindelse en sak hvor han var i klagekomiteen til en student som hadde strøket. Studenten påviste i sin oppgave tydelige svakheter i fagets gjeldende studieplan og han sådde tvil om kvaliteten på sentral pensumlitteratur. Pensumlitteraturen var skrevet av professorer ved det samme studiet, og en av disse var i vurderingskomiteen.

– I klagekomiteen ble imidlertid studenten gitt positiv vurdering for sin faglig underbygde kritikk av det etablerte, og hans klager førte frem, forteller Tjeldvoll.

– Er karakter et faglig kvalitetsmål, eller er det avhengig av sensor?

– Begge deler. I enkelte fag er det meget vanskelig å fastlegge absolutt kvalitet, særlig i fag hvor det normative lett sniker seg inn, på bekostning av det objektive og analytiske når vurderingen gjøres. Min oppfatning er til tross for dette at det vanligvis er bra samsvar mellom forskere om hva som er faglig kvalitet.

Tjeldvoll tror det blir vanskelig å lage spesifikke retningslinjer i slike fag, og at sensurordningen i fremtiden nok blir ytterligere redusert.

Rånes må nå skrive svært store deler av oppgaven på nytt under ny veileder, og risikerer å oppleve det samme på nytt.

– Jeg synes det er ganske tungt. Det er ikke snakk om noen småendringer. Jeg står på bar bakke, sier Rånes, som ønsker å komme seg videre i arbeidslivet.

– Jeg har vurdert om det er verdt det.

Hvitboka kan leses i sin helhet på http://home.online.no/~odd-;ivr/Hvitbok2.pdf

og den underkjente hovedoppgaven kan leses på http://home.online.no/~odd-;ivr/raanes.pdf