Drillet med kuknokler

– Da jeg gikk på veterinærhøgskolen skulle alle bli ku-, gris- og sauedyrleger. Det var få som ville drive med hund og katt.

Da Wasteson var student var det nemlig en litt annen stemning på veterinærhøgskolen enn det er idag.

– Det var på den tiden vi fortsatt gikk i rød fjellanorakk og fjellstøvler. Jeg begynte jo å studere på slutten av 1970-tallet, og det var tiden for den grønne bølgen da det var mye tro på landbruket.

Wasteson er nyvalgt rektor ved veterinærhøgskolen, og blir den første kvinnelige rektoren ved den 74 år gamle skolen. Men det er langt fra første gangen hun markerer seg som kvinne ved institusjonen.

– Jeg og fire andre jenter på kullet mitt dannet noe som heter Førkjalaget. Vi stiftet drilltropp til korpset på NVH. Det som var spesielt med drilltroppen var at vi drillet med store kuknokler. Vi drev jo bare med tull og tøys. Dette er en tradisjon som fortsatt eksisterer, og jeg er stolt av å ha vært med på å stifte den.

Men det var ikke bare korpsdrilling Wasteson og gjengen hennes drev med.

– Vi var i første rekke drilltroppen til studentkorpset. Men vi var med på mye rart, og stilte opp med musikk og drill ved mange anledninger. Holmenkollen ski- og hopprenn for eksempel, eller skøyteløp på Bislett. Var det et eller annet studentene var med på, gikk vi ofte i spissen.

Og pengene skulle det i hvert fall ikke stå på.

– Den gangen kunne ulike studentforeninger søke, jeg tror det var til studentsamskipnaden, om støtte til diverse sosiale ting og tang. Vi søkte, og fikk noen penger til utstyr for å drive «oppsøkende gateteater» som vi kalte det. Vi brukte dem vel til diverse drillantrekk.

Den nyvalgte rektoren har ingenting å utsette på miljøet fra studietiden.

– Det var kjempesosialt. Det er en liten skole, og da jeg gikk her var vi enda færre enn det er nå. Det var ikke noe dyrepleierstudie eller masterprogram på den tida, bare veterinærstudenter, så vi var ca 250 studenter totalt. Miljøet var sånn at alle kjente alle, og det var mye fest og moro.

Selv om det var et hardt studium, klarte Wasteson å balanserte det sosiale, studiene og kjærligheten. Hun var til og med aktiv i politikken.

– Jeg var en pliktoppfyllende student, og var midt på treet faglig sett. Jeg var aktiv i studentpolitikken, og satt en periode som leder av studentutvalget. Det ble også mye lesing og jobbing med studiene, og mye av livet foregikk her på veterinærhøgskolen. Jeg var ikke av de som satt til sent på kveld hver dag, fordi jeg hadde samboer og dro hjem til han.

Knokkeldrilling og det tette miljøet virker å ha satt varige mén på Wasteson, som har vært knyttet til NVH siden 1987. Men hun er ikke en av de mange som fant kjærligheten på veterinærhøgskolen.

– Jeg hadde kjæreste da jeg begynte på studiene. Den gangen var vi ikke så mange jenter som det er nå. Fordelingen var kanskje 50/50, så det var mange som fant seg kjæreste på NVH. Det finnes mange dyrlegepar der ute kan du si.